Disippelskap, etterfølgelse og nåde. Del 4.
Vi blir frelst ved nåde; ”Av nåde er dere frelst ved tro”( Ef.2.8), men det finnes også en vekst i nåden; ”Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre Jesus Kristus” (2.Peter 3.18). Husk at målet for vårt disippelskap er at vi skal likedannes med Jesus. Vi trenger derfor å vokse i kjennskap til Jesus, men det alene er ikke nok, for vi er ikke i stand til å forandre oss selv, og det er derfor vi også må vokse i nåden som er Guds kraft som kompenserer for våre svakheter og forvandler oss til Kristuslikhet.
Paulus gir oss en fantastisk leksjon om nåden i 2. Kor.12.7-10: ”For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i legemet, en Satans engel som skal slå meg - for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger bad jeg Herren at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet”. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.”
Opp gjennom årene har jeg vært borti en del forkynnelse om disse versene. Fokuset har ofte vært på ”tornen i kjødet”, og hva den er eller ikke er, og om det er Gud eller Satan som har sendt denne ”tornen”. Det som ofte har blitt oversett er den sterke undervisningen om nåde som Paulus gir oss her. Jeg lar derfor diskusjonen om ”tornen” ligge og konsentrer meg om hva Paulus prøver å si oss om nåden. The Amplified Bible kan belyse disse versene for oss: ”My grace… are enough for you, (that is , sufficient against any danger, and to enable you to bear the trouble manfully); for My strength and power are made perfect-fulfilled and completed and show themselves most effective in (your) weakness. "(2Kor.12.9)
Her er det mye å lære. For det første ser vi den parallellen Jesu trekker mellom ordet nåde og kraft; ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Ordet kraft som er brukt her på gresk er dynamis som er det samme ordet som f. eks i Apgj.1.8 hvor Jesus sier at ”Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner…” Så nåde er ikke bare Guds ufortjente gunst, det er også Guds kraft som hjelper oss i vår svakhet og som istandsetter oss til å gjøre Guds vilje. Og vi ser at nåde og kraft er knyttet til Den Hellige Ånds gjerning i oss.
For det andre ser vi at Paulus ønsket at det som skapte vanskeligheter for ham skulle forandres og bli borte, men det Jesus gjorde var å forandre Paulus. Med andre ord nåden forandret Paulus innstilling til sine omstendigheter, og gav ham kraften til å bære det som var vanskelig for ham.
Det finnes en bemerkelsesverdig parallell til disse versene i 2.Kor i Jesu bønn i Getsemane. 2.Kor12.8 sier at Paulus ba tre ganger om at tornen måtte bli tatt fra ham. Vi husker fra Getsemane at Jesus ”ble grepet av sorg og gru” og ba så tre ganger ”Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi, men ikke som jeg vil, bare som du vil” Men når Han kom tilbake til de sovende disiplene etter å ha bedt tredje gang, så sier Jesus: ”Stunden er nær da Menneskesønnen skal overgies i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg er nær.”(Matt.26.37-46) Når man leser hele fortellingen fra Getsemane så legger man merke til den forandring som finner sted i Jesu holdning til det som ligger foran ham fra han begynner å be første gangen og til han kommer til disiplene etter å ha bedt tredje gang. Akkurat som Paulus ber Jesus tre ganger om å få forandret det som var vanskelig å forholde seg til, og akkurat som Paulus får Jesus nåde og kraft til å bære det vonde og vanskelige, og gå det i møte. Hebr.2.9 sier om Jesus at ”Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.”
Vi ser altså at nåden ikke forandrer våre vanskelige omstendigheter, eller frir oss fra å være lydige mot Gud, men den forandrer oss slik at vi kan bære vanskeligheter, og gir oss viljen og kraften til å gjøre det Gud vil vi skal gjøre.
For det tredje ser vi hvor nåden virker og fullendes.” i vår svakhet”. Ja The Amplified Bible sier at Guds nåde og kraft viser seg selv mest effektiv i våre svakheter; ” for My strength and power are made perfect-fulfilled and completed and show themselves most effective in (your) weakness.” (2Kor.12.9)
Vi trenger med andre ord ikke å være redd for våre svakheter. Paulus går så lang som å si at; ”Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.” Hvordan kunne han si det? Jo nettopp i lys av den åpenbaring som nettopp var gitt ham av Jesus: ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet”.
Vi har så lett for å prøve å skjule våre svakheter for hverandre, for Gud og kanskje også for oss selv. Dermed går vi glipp av det nådeverk Gud ønsker å gjøre våre i liv og i våre svakheter. I stedet for å gå til nådens trone med våre svakheter prøver vi å skjule dem og kjempe med dem selv. Og det blir veldig slitsomt i lengden. Her tror jeg at en av de største svakhetene ved trosbevegelesen lå. Man skulle tro og bekjenne Guds Ord, som er vel og bra, men det snek seg også inn en ide om at man for alt i verden ikke måtte snakke om sine svakheter, fordi det bare ville gjøre oss enda svakere. Men vi trenger ikke enten eller, vi trenger som så ofte ellers både og. På den ene siden må vi komme til Gud med våre svakheter og begrensinger, og på den andre siden må vi tro på at Guds frelse og nåde i Jesus Kristus kan gjøre et verk i våre liv og forvandle oss. På den enes siden trenger vi å leve i en kontinuelig erkjennelse av at uten Jesus kan vi ingenting gjøre, og på den andre siden må vi leve i en kontinuelig tro på at Jesus har alt vi trenger til liv og gudsfrykt.
Paulus gir oss en fantastisk leksjon om nåden i 2. Kor.12.7-10: ”For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i legemet, en Satans engel som skal slå meg - for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger bad jeg Herren at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet”. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.”
Opp gjennom årene har jeg vært borti en del forkynnelse om disse versene. Fokuset har ofte vært på ”tornen i kjødet”, og hva den er eller ikke er, og om det er Gud eller Satan som har sendt denne ”tornen”. Det som ofte har blitt oversett er den sterke undervisningen om nåde som Paulus gir oss her. Jeg lar derfor diskusjonen om ”tornen” ligge og konsentrer meg om hva Paulus prøver å si oss om nåden. The Amplified Bible kan belyse disse versene for oss: ”My grace… are enough for you, (that is , sufficient against any danger, and to enable you to bear the trouble manfully); for My strength and power are made perfect-fulfilled and completed and show themselves most effective in (your) weakness. "(2Kor.12.9)
Her er det mye å lære. For det første ser vi den parallellen Jesu trekker mellom ordet nåde og kraft; ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Ordet kraft som er brukt her på gresk er dynamis som er det samme ordet som f. eks i Apgj.1.8 hvor Jesus sier at ”Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner…” Så nåde er ikke bare Guds ufortjente gunst, det er også Guds kraft som hjelper oss i vår svakhet og som istandsetter oss til å gjøre Guds vilje. Og vi ser at nåde og kraft er knyttet til Den Hellige Ånds gjerning i oss.
For det andre ser vi at Paulus ønsket at det som skapte vanskeligheter for ham skulle forandres og bli borte, men det Jesus gjorde var å forandre Paulus. Med andre ord nåden forandret Paulus innstilling til sine omstendigheter, og gav ham kraften til å bære det som var vanskelig for ham.
Det finnes en bemerkelsesverdig parallell til disse versene i 2.Kor i Jesu bønn i Getsemane. 2.Kor12.8 sier at Paulus ba tre ganger om at tornen måtte bli tatt fra ham. Vi husker fra Getsemane at Jesus ”ble grepet av sorg og gru” og ba så tre ganger ”Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi, men ikke som jeg vil, bare som du vil” Men når Han kom tilbake til de sovende disiplene etter å ha bedt tredje gang, så sier Jesus: ”Stunden er nær da Menneskesønnen skal overgies i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg er nær.”(Matt.26.37-46) Når man leser hele fortellingen fra Getsemane så legger man merke til den forandring som finner sted i Jesu holdning til det som ligger foran ham fra han begynner å be første gangen og til han kommer til disiplene etter å ha bedt tredje gang. Akkurat som Paulus ber Jesus tre ganger om å få forandret det som var vanskelig å forholde seg til, og akkurat som Paulus får Jesus nåde og kraft til å bære det vonde og vanskelige, og gå det i møte. Hebr.2.9 sier om Jesus at ”Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.”
Vi ser altså at nåden ikke forandrer våre vanskelige omstendigheter, eller frir oss fra å være lydige mot Gud, men den forandrer oss slik at vi kan bære vanskeligheter, og gir oss viljen og kraften til å gjøre det Gud vil vi skal gjøre.
For det tredje ser vi hvor nåden virker og fullendes.” i vår svakhet”. Ja The Amplified Bible sier at Guds nåde og kraft viser seg selv mest effektiv i våre svakheter; ” for My strength and power are made perfect-fulfilled and completed and show themselves most effective in (your) weakness.” (2Kor.12.9)
Vi trenger med andre ord ikke å være redd for våre svakheter. Paulus går så lang som å si at; ”Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.” Hvordan kunne han si det? Jo nettopp i lys av den åpenbaring som nettopp var gitt ham av Jesus: ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet”.
Vi har så lett for å prøve å skjule våre svakheter for hverandre, for Gud og kanskje også for oss selv. Dermed går vi glipp av det nådeverk Gud ønsker å gjøre våre i liv og i våre svakheter. I stedet for å gå til nådens trone med våre svakheter prøver vi å skjule dem og kjempe med dem selv. Og det blir veldig slitsomt i lengden. Her tror jeg at en av de største svakhetene ved trosbevegelesen lå. Man skulle tro og bekjenne Guds Ord, som er vel og bra, men det snek seg også inn en ide om at man for alt i verden ikke måtte snakke om sine svakheter, fordi det bare ville gjøre oss enda svakere. Men vi trenger ikke enten eller, vi trenger som så ofte ellers både og. På den ene siden må vi komme til Gud med våre svakheter og begrensinger, og på den andre siden må vi tro på at Guds frelse og nåde i Jesus Kristus kan gjøre et verk i våre liv og forvandle oss. På den enes siden trenger vi å leve i en kontinuelig erkjennelse av at uten Jesus kan vi ingenting gjøre, og på den andre siden må vi leve i en kontinuelig tro på at Jesus har alt vi trenger til liv og gudsfrykt.
0 Comments:
Post a Comment
<< Home