Den kristnes innflytelse i samfunnet.
Hvordan kan vi som kristne få størst mulig innflytelse på vårt samfunn? I våre menigheter setter vi igang diverse program og aktiviteter, noen prøver å gjøre rammen rundt forkynnelsen mer spiselig for det moderne mennesket, og på forskjellige måter prøver man å nå ut med evangeliet. Mye av dette er sikkert vel og bra, men det er en ting som har slått meg etter å ha lest en del om kirkefedrene og andre "åndelige kjemper" og reformatorer som har utgjort en forskjell i kirkehistorien.
Mange av dem var i utgangspunktet ikke så opptatt av å nå ut, tvert imot var mange av dem opptatt av å søke seg vekk fra samfunnet for å søke Gud i bønn og stillhet. Det som preget dem var lengselen etter Gud. Det paradoksale var at mange av disse som søkte seg vekk for å søke Gud alene, var de som etterhvert ble oppsøkt av andre, fikk sine disipler og nesten mot sin vilje ble reformatorer som forandret både samfunn og kirke og fikk innflytelse langt ut over sin egen samtid.
Vi kan se det samme forhold også i klosterbevegelsene som man jo ofte har hatt et negativt forhold til i ikkekatolsk sammenheng. Men klosterbevegelsenes grunnleggere var nettopp slike reformatorer og klostrene ble ofte opphav til vekkelse og forandring i både kirke og samfunn. Peter Halldorf sier i boken "Jomfrumark":"I studiet av klosterbevegelsen har historikere forundret seg over "at en i grunnen verdensfjern bevegelse ble den kraft som mer enn noe annet i middelalderen bidro til å gi den vestlige verden en felles identitet". men er dette egentlig så overraskende, - ? Å være vendt mot Gud er å være vendt mot virkeligheten, ikke fra den"
Vi kan også tenke på døperen Johannes som også søkte seg ut i ødemarket, men opplevde at folk kom i store menger for å bli døpt av ham, og vi ser det samme mønstret i Jesu liv. Han søkte seg ofte vekk for å være alene i bønn, men opplevde stadig å bli oppsøkt av mennesker som lette etter ham.
Vårt problem er kanskje ikke at vi ikke gjør nok for å strekke oss ut for å forandre samfunnet, men at vi i for liten grad søker vekk fra samfunnets larm og støy for å søke Gud i bønn og stillhet for å lytte og la Ham forandre oss. Det betyr ikke at vi må gå i kloster, men at vi søker inn i vårt lønnkammer, først og fremst uten noe annet motiv enn Gud selv. Peter Halldorf sier i boken "Jomfrumark": "Klosterlivet bygger på en enkel, men i dag helt forsømt innsikt i den kristne kirken:- Jo mer vi er rettet mot Gud, desto større blir vår innflytelse i denne verden. Kirkens marginalisering i samfunnet har neppe sin årsak i sviktende ideer og program. Den må snarere søkes i mangelen på åndelig kraft"
Mange av dem var i utgangspunktet ikke så opptatt av å nå ut, tvert imot var mange av dem opptatt av å søke seg vekk fra samfunnet for å søke Gud i bønn og stillhet. Det som preget dem var lengselen etter Gud. Det paradoksale var at mange av disse som søkte seg vekk for å søke Gud alene, var de som etterhvert ble oppsøkt av andre, fikk sine disipler og nesten mot sin vilje ble reformatorer som forandret både samfunn og kirke og fikk innflytelse langt ut over sin egen samtid.
Vi kan se det samme forhold også i klosterbevegelsene som man jo ofte har hatt et negativt forhold til i ikkekatolsk sammenheng. Men klosterbevegelsenes grunnleggere var nettopp slike reformatorer og klostrene ble ofte opphav til vekkelse og forandring i både kirke og samfunn. Peter Halldorf sier i boken "Jomfrumark":"I studiet av klosterbevegelsen har historikere forundret seg over "at en i grunnen verdensfjern bevegelse ble den kraft som mer enn noe annet i middelalderen bidro til å gi den vestlige verden en felles identitet". men er dette egentlig så overraskende, - ? Å være vendt mot Gud er å være vendt mot virkeligheten, ikke fra den"
Vi kan også tenke på døperen Johannes som også søkte seg ut i ødemarket, men opplevde at folk kom i store menger for å bli døpt av ham, og vi ser det samme mønstret i Jesu liv. Han søkte seg ofte vekk for å være alene i bønn, men opplevde stadig å bli oppsøkt av mennesker som lette etter ham.
Vårt problem er kanskje ikke at vi ikke gjør nok for å strekke oss ut for å forandre samfunnet, men at vi i for liten grad søker vekk fra samfunnets larm og støy for å søke Gud i bønn og stillhet for å lytte og la Ham forandre oss. Det betyr ikke at vi må gå i kloster, men at vi søker inn i vårt lønnkammer, først og fremst uten noe annet motiv enn Gud selv. Peter Halldorf sier i boken "Jomfrumark": "Klosterlivet bygger på en enkel, men i dag helt forsømt innsikt i den kristne kirken:- Jo mer vi er rettet mot Gud, desto større blir vår innflytelse i denne verden. Kirkens marginalisering i samfunnet har neppe sin årsak i sviktende ideer og program. Den må snarere søkes i mangelen på åndelig kraft"
2 Comments:
Veldig bra!
Det er viktig å ta seg tid til å studere/søke i Guds ord. Det var jo også på lønnkammeret at Martin Luther fikk åpenbaringen om at vi er frelst av tro og ikke av gjerninger. (arrester meg om jeg tar feil :-D ).
Takk for kommentarer:)
Tror det er viktig ikke bare å lese Bibelen, men hvordan vi gjør det.En meditativ og lyttende tilnærmingkan være mer forvandlende enn å lese gjennom et stort antall kapitler, uten at det ene dermed utelukker det andre.
Post a Comment
<< Home