Kristendom og vitenskap. Del 8
Til slutt i min artikkelserie skal jeg se litt på den “Kopernikanske revolusjonen” som den har blitt kalt. Var det nå slik at Kopernikus brakte noe helt nytt, ukjent og revolusjonerende til verden? Det blir ofte fremstilt slik, men virkeligheten er, som den ofte er, mer nyansert.
Kopernikus ble født i Polen i 1473 og han studerte ved en rekke universitet. Han studerte i Krakow, Bologna, Padua og Ferrara. Og som Rodney stark sier:
”…the notion that the earth circles around the sund did not come to him out of the blue; rather, Copernicus was taught the essential fundamentals leading to the heliocentric model by his Scholastic professors. That is, the heliocentric model was developed gradually by a succession of then-famous (but now sadly neglected) Scholastic scientists over the previous two centuries, their conclusions about mechanics being so well formulated that “Copernicus could not improve upon them” For all the profundity of his contribution, Copernicus is best understood as having added the implicit next step.” (For the glory of God, s.136-137)
La oss se litt på noen av disse som gikk foran Kopernikus:
Jean Buridan (1300-1358) var rektor på universitetet i Paris. Rodney Stark sier:”Buridan also wrote a long discussion on the propotion that the earth turns on its axis, thus creating the appearance that other heavenly bodies such as the sun and moon rise and set. He particulary emphasized that it is more parsimonious to assume that the earth rotates, as this would require far less velocity than would be needed to enable the distant bodies to circle the earth.” (To the glory of God, s.137)
En annen viktig person var Nicole d`Oresme( c. 1316- 1390), som også var rektor ved universitetet i Paris. Han fant svaret på følgende argumenter som ble brukt mot ideen om at jorden bevegets seg: Hvis jorden beveger seg ville det føles en konstant og kraftig vind som et resultat. Et annet argument var at dersom man skjøt en pil rett opp ville jordens bevegelse føre til at pilen ville falle ned bak, eller foran den som skjøt den hvis jorden beveget seg. Rodney Stark sier: ”Building on Buridans work, Oresme overcame both of these objections. There is no wind from the east because the motion of the earth is imparted to all objects on the earth or close by, including the atmosphere. That also answers the second objections: arrows shot into the air not only have vertical impetus imposed on them by the bow; they also have horizontal impetus conferred on them by the turning earth…As university professors began to teach that sunrise and sunset could be caused by the daily rotation of the earth, it was no longer necessary to assume that the sun circled the earth-the notion of a heliocentric solar system became increasingly plausible and inviting.”(To the glory of God, s.137)
Et viktig poeng er det følgende: ”All this prior theorizing was known to Copernicus” (To the glory of God, s.138, Rodney Stark) Kopernikus kunne med andre ord bare bygge videre på det grunnlaget andre hadde lagt før ham. Kopernicus verk ”Om himmelsfærenes omdreining” som ble gitt ut i 1543, det samme år som han døde, skapte den ingen reaksjon fra Kirkens side. Det Kopernikanske astronomiske system ble faktisk bruk av Den Katolske Kirke. "When the Catholic Church instituted the Gregorian calendar reform in 1586, the new calendar was based on astronomical tables calculated using the Copernican astronomical system.” (Science and Religion 1450-1900, s.9, Richard G. Olsen)
Det var først nesten 75 år etter utgivelsen at noen i Den Katolske Kirken prøvde å undertykke det Kopernikanske systemet. Og når boken ble satt på listen over forbudte bøker skjedde det i forbindelse med Galileosaken som jeg har tatt opp her. Dette ble trigget av folk innen Dominikanerordenen, grunnet i et bestemt Bibelsyn. Det interessante er at medlemmer i Jesuitt ordenen fortsatte å undervise Kopernikansk astronomisk teori selv etter Galileosaken. ”Members of the Jesuit Order continued to teach Copernican astronomical theory as a hypothesis in their colleges througout the seventeenth and eighteenth centuries” (Science and Religion 1450-1900, s.14, Richard G. Olsen)
Vi sitter med andre ord igjen med det samme forhold vi har sett tidligere når det gjelder kristendom og vitenskap. Det er ikke snakk om kirkens menn mot sekulære forskere, men det handler om forskjellig syn innefor den kristne verden hvor forskerne like ofte var kirkens menn, som de som ønsket restriksjoner på forskningen. Derfor er det ikke til å komme fra at mange av de viktigste bidragsyterne innen vitenskap faktisk var kristne.
Men selv om det nå er slik at kristendom var vesentlig for at vitenskapen oppsto som Staney Jaki hevder, og at kristendommen har totalt sett vært positiv for vitenskapens utvikling som mange vitenskapshistorikere mener, er det noen grunn til at kristendommen skulle spille noen rolle i forhold til vitenskapen pr. i dag?
Her har historikeren Christopher Dawson sagt noen svært vise ord:
”Science provides, not a moral dynamic, but an intellectual technique. It is entirely indifferent to moral considerations, and lends itself with sublime impartiality to any power which knows how to use it…It is true that during the last century science has well served the cause humanity in countless ways, but this is precisely because it has been the servant of the humanitarian spirit which as we have seen, was not the product of science but of a distinctly religious tradition.” (Progress and religion, s. 176)
I en rekke artikler har jeg prøvd å gi noen få høydepunkter fra interaksjonen mellom kristendom og vitenskap fram til Galileosaken. Mye mer kunne vært sagt, og på mange måter har jeg bare skrapet i overflaten av den forskning som har vært gjort rundt dette emne i de senere år. Konklusjonen blir imidlertid at forholder mellom kristendom og vitenskap er svært annerledes en de tabloide og karikerte forestillingene som dessverre fortsatt finnes hos mange mennesker. Mitt håp er at artiklene har bidratt til å nyansere og kanskje skape interesse for fordyping i stoffet. Basert på moderne vitenskapshistorie behøver ingen lengre å godta påstandene om at kristendommen har vært et stort hinder for vitenskapens fremgang, tvert imot.
Bibliografi:
Apokryfene,2003 Det Norske Bibelselsap
Augustin, 2002 ”De civitate Dei” Pax forlag
J. D. Bernal, 1978 ”Vitenskapens historie” Pax forlag
Thomas Cahill,1999 ”Arven fra jødene”Genesis forlag
Bjørn Are Davidsen,1998 ”Da kvinnen fikk sjel” Luther forlag
Christopher Dawson, 2001 ”Progress and Religion” The Catholic University of America
Press
Trond Berg Eriksen, 1999 ”Tidens historie” Stenersens forlag
Trond Berg Eriksen, Knut Erik Tranøy, Guttorm Fløistad, 1985 ”Filosofi og vitenskap” Universitetsforlaget
Frances & Joseph Gies, 1994 ”Cathedral, Forge and Waterwheel” HarperCollins Publisher
Edward Grant, 1996 ”The Foundations of Modern Science in the Middle Ages” Cambridge University Press
Edward Grant, 2001 “God and Reason in the Middle Ages” Cambrigde University Press
Edward Grant, 2004 “Science and religion 400 BC – AD1550” The John Hopkins University Press
Erik Gunnes, 1986 Klosterliv i vesten” Aschehoug forlag
Peter Halldorf, 2001 ”21 kirkefedre” Luther forlag
Charles Homer Haskins, 1957 ”The Rise of Universities” Cornell University Press
Tony Lane, 1998 “Kristen tenkning i 2000 år” Forsythia forlag
Stanley Jaki, 1990 ”Science and Creation”, University Press of America
Richard Olson, 2004 “Science and religion 1450 – 1900” The John Hopkins University Press
Edward Peters, 1989 “Inquisition” University of California Press
Alvin Schmidt, 2004 “How Christianity Changed the World” Zondervan
Rodney Stark, 2003 “For the Glory of God” Princeton University Press
Rodney Stark 2005 “The Victory of Reason” Random House
Frances Yates, 2001 “Modernitetens okkulte inspirason” Pax forlag
Lynn White, 1965 ”Medieval Technology and Sosial Change” Oxford University Press
Alfred North Whitehead, 1967 “Science and the Modern World” The Free Press
Thomas Woods, 2005 “How the Catholic Church Buildt western Civilization” Regnery Publishing Inc.
Robert Louis Wilken, 2003 “The Spirit of Early Christian Thought” Yale University Press
Kopernikus ble født i Polen i 1473 og han studerte ved en rekke universitet. Han studerte i Krakow, Bologna, Padua og Ferrara. Og som Rodney stark sier:
”…the notion that the earth circles around the sund did not come to him out of the blue; rather, Copernicus was taught the essential fundamentals leading to the heliocentric model by his Scholastic professors. That is, the heliocentric model was developed gradually by a succession of then-famous (but now sadly neglected) Scholastic scientists over the previous two centuries, their conclusions about mechanics being so well formulated that “Copernicus could not improve upon them” For all the profundity of his contribution, Copernicus is best understood as having added the implicit next step.” (For the glory of God, s.136-137)
La oss se litt på noen av disse som gikk foran Kopernikus:
Jean Buridan (1300-1358) var rektor på universitetet i Paris. Rodney Stark sier:”Buridan also wrote a long discussion on the propotion that the earth turns on its axis, thus creating the appearance that other heavenly bodies such as the sun and moon rise and set. He particulary emphasized that it is more parsimonious to assume that the earth rotates, as this would require far less velocity than would be needed to enable the distant bodies to circle the earth.” (To the glory of God, s.137)
En annen viktig person var Nicole d`Oresme( c. 1316- 1390), som også var rektor ved universitetet i Paris. Han fant svaret på følgende argumenter som ble brukt mot ideen om at jorden bevegets seg: Hvis jorden beveger seg ville det føles en konstant og kraftig vind som et resultat. Et annet argument var at dersom man skjøt en pil rett opp ville jordens bevegelse føre til at pilen ville falle ned bak, eller foran den som skjøt den hvis jorden beveget seg. Rodney Stark sier: ”Building on Buridans work, Oresme overcame both of these objections. There is no wind from the east because the motion of the earth is imparted to all objects on the earth or close by, including the atmosphere. That also answers the second objections: arrows shot into the air not only have vertical impetus imposed on them by the bow; they also have horizontal impetus conferred on them by the turning earth…As university professors began to teach that sunrise and sunset could be caused by the daily rotation of the earth, it was no longer necessary to assume that the sun circled the earth-the notion of a heliocentric solar system became increasingly plausible and inviting.”(To the glory of God, s.137)
Et viktig poeng er det følgende: ”All this prior theorizing was known to Copernicus” (To the glory of God, s.138, Rodney Stark) Kopernikus kunne med andre ord bare bygge videre på det grunnlaget andre hadde lagt før ham. Kopernicus verk ”Om himmelsfærenes omdreining” som ble gitt ut i 1543, det samme år som han døde, skapte den ingen reaksjon fra Kirkens side. Det Kopernikanske astronomiske system ble faktisk bruk av Den Katolske Kirke. "When the Catholic Church instituted the Gregorian calendar reform in 1586, the new calendar was based on astronomical tables calculated using the Copernican astronomical system.” (Science and Religion 1450-1900, s.9, Richard G. Olsen)
Det var først nesten 75 år etter utgivelsen at noen i Den Katolske Kirken prøvde å undertykke det Kopernikanske systemet. Og når boken ble satt på listen over forbudte bøker skjedde det i forbindelse med Galileosaken som jeg har tatt opp her. Dette ble trigget av folk innen Dominikanerordenen, grunnet i et bestemt Bibelsyn. Det interessante er at medlemmer i Jesuitt ordenen fortsatte å undervise Kopernikansk astronomisk teori selv etter Galileosaken. ”Members of the Jesuit Order continued to teach Copernican astronomical theory as a hypothesis in their colleges througout the seventeenth and eighteenth centuries” (Science and Religion 1450-1900, s.14, Richard G. Olsen)
Vi sitter med andre ord igjen med det samme forhold vi har sett tidligere når det gjelder kristendom og vitenskap. Det er ikke snakk om kirkens menn mot sekulære forskere, men det handler om forskjellig syn innefor den kristne verden hvor forskerne like ofte var kirkens menn, som de som ønsket restriksjoner på forskningen. Derfor er det ikke til å komme fra at mange av de viktigste bidragsyterne innen vitenskap faktisk var kristne.
Men selv om det nå er slik at kristendom var vesentlig for at vitenskapen oppsto som Staney Jaki hevder, og at kristendommen har totalt sett vært positiv for vitenskapens utvikling som mange vitenskapshistorikere mener, er det noen grunn til at kristendommen skulle spille noen rolle i forhold til vitenskapen pr. i dag?
Her har historikeren Christopher Dawson sagt noen svært vise ord:
”Science provides, not a moral dynamic, but an intellectual technique. It is entirely indifferent to moral considerations, and lends itself with sublime impartiality to any power which knows how to use it…It is true that during the last century science has well served the cause humanity in countless ways, but this is precisely because it has been the servant of the humanitarian spirit which as we have seen, was not the product of science but of a distinctly religious tradition.” (Progress and religion, s. 176)
I en rekke artikler har jeg prøvd å gi noen få høydepunkter fra interaksjonen mellom kristendom og vitenskap fram til Galileosaken. Mye mer kunne vært sagt, og på mange måter har jeg bare skrapet i overflaten av den forskning som har vært gjort rundt dette emne i de senere år. Konklusjonen blir imidlertid at forholder mellom kristendom og vitenskap er svært annerledes en de tabloide og karikerte forestillingene som dessverre fortsatt finnes hos mange mennesker. Mitt håp er at artiklene har bidratt til å nyansere og kanskje skape interesse for fordyping i stoffet. Basert på moderne vitenskapshistorie behøver ingen lengre å godta påstandene om at kristendommen har vært et stort hinder for vitenskapens fremgang, tvert imot.
Bibliografi:
Apokryfene,2003 Det Norske Bibelselsap
Augustin, 2002 ”De civitate Dei” Pax forlag
J. D. Bernal, 1978 ”Vitenskapens historie” Pax forlag
Thomas Cahill,1999 ”Arven fra jødene”Genesis forlag
Bjørn Are Davidsen,1998 ”Da kvinnen fikk sjel” Luther forlag
Christopher Dawson, 2001 ”Progress and Religion” The Catholic University of America
Press
Trond Berg Eriksen, 1999 ”Tidens historie” Stenersens forlag
Trond Berg Eriksen, Knut Erik Tranøy, Guttorm Fløistad, 1985 ”Filosofi og vitenskap” Universitetsforlaget
Frances & Joseph Gies, 1994 ”Cathedral, Forge and Waterwheel” HarperCollins Publisher
Edward Grant, 1996 ”The Foundations of Modern Science in the Middle Ages” Cambridge University Press
Edward Grant, 2001 “God and Reason in the Middle Ages” Cambrigde University Press
Edward Grant, 2004 “Science and religion 400 BC – AD1550” The John Hopkins University Press
Erik Gunnes, 1986 Klosterliv i vesten” Aschehoug forlag
Peter Halldorf, 2001 ”21 kirkefedre” Luther forlag
Charles Homer Haskins, 1957 ”The Rise of Universities” Cornell University Press
Tony Lane, 1998 “Kristen tenkning i 2000 år” Forsythia forlag
Stanley Jaki, 1990 ”Science and Creation”, University Press of America
Richard Olson, 2004 “Science and religion 1450 – 1900” The John Hopkins University Press
Edward Peters, 1989 “Inquisition” University of California Press
Alvin Schmidt, 2004 “How Christianity Changed the World” Zondervan
Rodney Stark, 2003 “For the Glory of God” Princeton University Press
Rodney Stark 2005 “The Victory of Reason” Random House
Frances Yates, 2001 “Modernitetens okkulte inspirason” Pax forlag
Lynn White, 1965 ”Medieval Technology and Sosial Change” Oxford University Press
Alfred North Whitehead, 1967 “Science and the Modern World” The Free Press
Thomas Woods, 2005 “How the Catholic Church Buildt western Civilization” Regnery Publishing Inc.
Robert Louis Wilken, 2003 “The Spirit of Early Christian Thought” Yale University Press
2 Comments:
Det er vel kanskje verdt å nevne, i sammenhengen, at f.eks. Yajnavalkya (ca 1200 fvt) forfektet et heliosentrisk verdenssyn. Ikke mange hundre år senere fortalte den vediske teksten Aitareya Brahmana bla:
"The Sun never sets nor rises thats right. When people think the sun is setting, it is not so; they are mistaken."
I en kommentar, Vishnu Purana, fra enda noen hundreår senere ble dette repetert: "The sun is stationed for all time, in the middle of the day. [...] Of the sun, which is always in one and the same place, there is neither setting nor rising."
Flere av de gamle grekerne, f.eks. Aristarkus forfektet også en heliosentrisk forståelse.
Og før den geosentriske modellen for alvor ble kritisert i den kristne verden, møtte den blant annet motbør fra Ibn al-Halzen og Ibn al-Shafir, vitenskapsmenn i den islamske verden. Og i middelalderens India hadde Bhaskara (1114-1185) ikke bare påpekt et heliosentrisk verdensbilde, men han forklarte også tyngdekraften og gjorde utregninger rundt sol- og måneformørkningen. Hans verk var for øvrig kjent for islamske vitenskapsmenn, og ble etterhvert oversatt både til arabisk og latin, så det er ikke utenkelig at selv Kopernikus hentet inspirasjon derfra.
I bunn og grunn er fokuset på Kopernikus dermed kanskje ikke utslag av noe annet enn eurosentrisme?
Hei igjen!
Mitt anliggende her har vært interaksjonen mellom kristendom og vitenskap og bærer defor preg av det. Jeg er fullstendig klar over Aristak, og vurderte å nevne ham men utelot det da det ikke hadde relevans til det jeg skrev. Takker for den øvrige informasjonen som jeg ikke kjente til.
Post a Comment
<< Home