Kristendom og vitenskap. Del 2
Her er del 2 i min serie innlegg om kristendom og vitenskap. For å få med sammenhengen anbefaler jeg at du leser del 1 først.
Jaki og Whiteheads positive holdning til kristendommen kan synes kontroversiell, fordi den vanlige oppfatningen har vært at kristendom har stått i opposisjon til vitenskapelig utvikling og fremgang, men faktum er at Jaki ikke er den eneste vitenskapshistoriker som ser kristendom og vitenskap i et mer positivt lys en det som har vært vanlig, selv om ikke alle vil begrunne det på samme måte. Thomas E. Woods sier i boken "How the catholic church built western civilization":“For the last fifty years, virtually all historians of science – including A. C. Crombie, David Lindberg, Edward Grant, Stanley Jaki, Thomas Goldstein, and J. L. Heilbron-have concluded that the Scientific Revolution was indebted to the church.”
J. D Bernal er en vitenskapshistoriker som har hevdet noe annet. I boken ”Vitenskapens historie” sier Bernal for eksempel at ”Likevel må det være riktig å si at den moderne vitenskap er direkte utviklet fra gresk vitenskap som utstyrte den med sine grunntanker, sin metode og sitt språk. Alle de allmenne problemer som moderne vitenskap vokste frem av – himmelen, natur, eller menneskekroppen, eller universets funksjonsmåte - ble formulert av grekerne”. Allikevel forsetter Bernal med å si at ”Dessverre trodde de (grekerne) også at når disse problemene var løst på deres utpreget logiske og vakre måte, at de var løst for godt”. Videre peker han på at da grekernes løsninger for det meste var ”meningsløse eller gale, kan det hevdes at gresk vitenskap mer har vært en hemsko enn til hjelp”.
Selv om vi på ingen måte skal undervurdere grekernes innflytelse og betydning, kan det hevdes at respekten for grekerne rett og slett var for stor, og det var først når man begynte å stille spørsmål ved gresk vitenskap at man tok det store skrittet i retning av moderne vitenskap. I boken ”Victory of reason” sier Rodeny Stark; ”Greek learning was a barrier to the rise of science.”
Når temaet kristendom og vitenskap kommer opp, blir gjerne Galieo og Giordano Bruno trukket frem som eksempler på kirkens motstand mot vitenskap. Men selv disse sakene er ikke entydige, og som historikeren Frances Yates peker på i "Modernitetens okkulte inspirasjon", er det mer sannsynlig at Bruno ble dømt på grunn av sin okkulte hermetiske filosofi enn på grunn av et vitenskapelig heliosentrisk syn.( Uten at det rettferdiggjør brenningen av Bruno).
Når det gjelder Galileo sier hun at han ”aksepterte at jorden beveger seg av helt andre årsaker enn Bruno…Galileo overførte den store debatten om kopernikanske og det ptolemeiske systemet for universet til et rasjonelt og vitenskapelig nivå”, samtidig sier hun at ”rammen rundt den er forundelig lik den tidligere debatten på et pytagoreisk og hermetisk nivå”, og hun stiller spørsmålet om Galileo hadde lest Bruno. Videre sier hun at ”Man kan undres om den måten Bruno hadde brukt kopernikanismen på ( i forhold til sin okkulte filosofi. Min kommentar.), kan ha fått inkvisitorene til å spørre seg om det kanskje lå noe mer bak Galileos støtte til teorien om at jorden beveget seg.”
I boken ”Inquisition” sier Edward Peters; ”In many respects…Galileos work The starry Messenger appeard to resemble in an unsettling way some of the style and argument of Bruno…There is much to be said in the favour of the view that Galileo was condemned in the manner that he was because of his association in the minds of the theologians and inquisitors with the style and work of Bruno.” Hvis så er tilfelle som Yates og Peters antyder, ligger det i tilfelle andre ting enn motstand mot vitenskap bak saken mot Galileo, uten at det dermed rettferdiggjør kirkens håndtering av saken. Dersom det dreide seg om vitenskap, handlet det egentlig ikke om vitenskap mot teologi, men om to vitenskapelige modeller; det ptolemaiske og det kopernikanske.
Forøvrig sier Edward Grant om Galileosaken i boken "God and reason in the middle ages”; "Those who condemned the Church`s action in the seventheenth century as antiscientific and a blow against freedom of thought did not trouble to distinguish between the Church of the seventheen century and the medieval Church, whatever hostile and negative descriptions were applied to the actions of the Catholic Church of the seeventheenth century were also applied to the Church of the Middle Ages, as well as to all aspects of medieval intellectual life. Although many, if not most, of these characterizations are untrue for the Middle Ages, few troubled to differentiate the periods."
Del 3
Jaki og Whiteheads positive holdning til kristendommen kan synes kontroversiell, fordi den vanlige oppfatningen har vært at kristendom har stått i opposisjon til vitenskapelig utvikling og fremgang, men faktum er at Jaki ikke er den eneste vitenskapshistoriker som ser kristendom og vitenskap i et mer positivt lys en det som har vært vanlig, selv om ikke alle vil begrunne det på samme måte. Thomas E. Woods sier i boken "How the catholic church built western civilization":“For the last fifty years, virtually all historians of science – including A. C. Crombie, David Lindberg, Edward Grant, Stanley Jaki, Thomas Goldstein, and J. L. Heilbron-have concluded that the Scientific Revolution was indebted to the church.”
J. D Bernal er en vitenskapshistoriker som har hevdet noe annet. I boken ”Vitenskapens historie” sier Bernal for eksempel at ”Likevel må det være riktig å si at den moderne vitenskap er direkte utviklet fra gresk vitenskap som utstyrte den med sine grunntanker, sin metode og sitt språk. Alle de allmenne problemer som moderne vitenskap vokste frem av – himmelen, natur, eller menneskekroppen, eller universets funksjonsmåte - ble formulert av grekerne”. Allikevel forsetter Bernal med å si at ”Dessverre trodde de (grekerne) også at når disse problemene var løst på deres utpreget logiske og vakre måte, at de var løst for godt”. Videre peker han på at da grekernes løsninger for det meste var ”meningsløse eller gale, kan det hevdes at gresk vitenskap mer har vært en hemsko enn til hjelp”.
Selv om vi på ingen måte skal undervurdere grekernes innflytelse og betydning, kan det hevdes at respekten for grekerne rett og slett var for stor, og det var først når man begynte å stille spørsmål ved gresk vitenskap at man tok det store skrittet i retning av moderne vitenskap. I boken ”Victory of reason” sier Rodeny Stark; ”Greek learning was a barrier to the rise of science.”
Når temaet kristendom og vitenskap kommer opp, blir gjerne Galieo og Giordano Bruno trukket frem som eksempler på kirkens motstand mot vitenskap. Men selv disse sakene er ikke entydige, og som historikeren Frances Yates peker på i "Modernitetens okkulte inspirasjon", er det mer sannsynlig at Bruno ble dømt på grunn av sin okkulte hermetiske filosofi enn på grunn av et vitenskapelig heliosentrisk syn.( Uten at det rettferdiggjør brenningen av Bruno).
Når det gjelder Galileo sier hun at han ”aksepterte at jorden beveger seg av helt andre årsaker enn Bruno…Galileo overførte den store debatten om kopernikanske og det ptolemeiske systemet for universet til et rasjonelt og vitenskapelig nivå”, samtidig sier hun at ”rammen rundt den er forundelig lik den tidligere debatten på et pytagoreisk og hermetisk nivå”, og hun stiller spørsmålet om Galileo hadde lest Bruno. Videre sier hun at ”Man kan undres om den måten Bruno hadde brukt kopernikanismen på ( i forhold til sin okkulte filosofi. Min kommentar.), kan ha fått inkvisitorene til å spørre seg om det kanskje lå noe mer bak Galileos støtte til teorien om at jorden beveget seg.”
I boken ”Inquisition” sier Edward Peters; ”In many respects…Galileos work The starry Messenger appeard to resemble in an unsettling way some of the style and argument of Bruno…There is much to be said in the favour of the view that Galileo was condemned in the manner that he was because of his association in the minds of the theologians and inquisitors with the style and work of Bruno.” Hvis så er tilfelle som Yates og Peters antyder, ligger det i tilfelle andre ting enn motstand mot vitenskap bak saken mot Galileo, uten at det dermed rettferdiggjør kirkens håndtering av saken. Dersom det dreide seg om vitenskap, handlet det egentlig ikke om vitenskap mot teologi, men om to vitenskapelige modeller; det ptolemaiske og det kopernikanske.
Forøvrig sier Edward Grant om Galileosaken i boken "God and reason in the middle ages”; "Those who condemned the Church`s action in the seventheenth century as antiscientific and a blow against freedom of thought did not trouble to distinguish between the Church of the seventheen century and the medieval Church, whatever hostile and negative descriptions were applied to the actions of the Catholic Church of the seeventheenth century were also applied to the Church of the Middle Ages, as well as to all aspects of medieval intellectual life. Although many, if not most, of these characterizations are untrue for the Middle Ages, few troubled to differentiate the periods."
Del 3
0 Comments:
Post a Comment
<< Home