Vårt samfunn og det kristne menneskesynet. Del 6
Jeg startet denne artikkelserien med å vise til Peter Singer og hans etiske tenkning. Dette fordi vi i dag er i ferd med å fjerne oss fra det kristne menneskesynet, noe som vil få praktiske konsekvenser, på samme måte som det fikk store praktiske konsekvenser for antikkens verden at det kristne menneskesynet fikk gjennomslag. Og det er verd å merke seg at det er først og fremst for de svake i samfunnet konsekvensene blir størst. Dette så vi klart og tydelig illustrert i Peter Singers etiske tenkning og menneskesyn, som ligger svært nær antikkens hedenske menneskesyn. Ønsker vi oss virkelig et slikt samfunn?
Tegnene på at vi beveger oss i en slik retning er mange. På mange måter er vi tilbake til en dyrkning av de idealistiske, men urealistiske kroppene som grekerne dyrket, med en påfølgende forakt for det som er svakt, sykt og som ikke når opp til idealene. Vi tar liv av barn i mors mage, og i enkelte europeiske land har man også begynt å ta liv av syke, både barn og voksne. Vårt samfunns behandling av syke består mer i å gjenopprette funksjondyktighet slik at man kan være en samfunnsnyttig borger, en det er å behandle med utgangspunkt i barmhjertighet og omsorg(Selv om det skal sies at de fleste helsepersonell som regel har omsorg for pasienten). Med andre ord; er du frisk og arbeidsdyktig er du verdifull, er du syk eller gammel, er du en byrde og mindre verdt. I Nedreland er det opprettet et politisk parti som arbeider for legalisering av sex med barn.
Det er svært naivt å tro at man kan forandre det grunnleggende premisset for hvordan man ser på mennesket, uten at det har konsekvenser. Ideer har konsekvenser, det er ikke likegyldig hvilket menneskesyn man har. Trond Berg Eriksen sier: Filosofisk sett er vel den viktigste lærdommen av et historisk studium at menneskebilder alltid også er normative, uansett hvor vitenskapelig fundert de enn måtte være… man kan ikke påstå at mennesket er fritt eller ufritt, guddommelig eller dyrisk uten at man dermed forbereder livsmønstre hos dem det gjelder. Menneskebilder har en tendens til å bli selvoppfyllende profetier i samme grad som man tror at de stemmer med virkeligheten. Vi lever nemlig ikke bare ut fra hvem vi faktisk er, men også ut fra hvem vi tror vi er. (Helse i hver dråpe, s.103). Det kristne menneskesynet, at alle mennesker er skapt i Guds bilde og er like mye verd, er den beste garantien mot en utvikling av et samfunn som kvitter seg med sine svakeste, noe som på et gitt tidspunkt kan være hvem som helst av oss.
Denne artikkelserien ble opprinnelig skrevet som en kritikk av dagens samfunnsutvikling og hvordan avkristningen av den vestlige verden fører oss tilbake til et samfunn og et menneskesyn som ligner svært på den som fantes i antikken med de konsekvenser det medfører. Jeg ønsket også å belyse hvordan kristendommen og dens menneskesyn fikk praktiske konsekvenser for hvordan man behandlet barn, syke, gamle, fattige og andre svake grupper. Men jo mer jeg leste om de kristne i antikken og tidlig middelalder og deres barmhjertighetsarbeid, jo mer ubekvem ble jeg på vegne av meg selv og oss som er dagens kristne, i den vestlige verden. Ser vi Kristus i vår neste som lider nød, er syk, er ensom osv. og gjør vi noe med det?
På mange måter har jo det offentlige samfunn overtatt mye av det som opprinnelig sprang ut av det kristne barmhjertighetsarbeidet, og det kan nok ha bidratt til at vi som kristne har mistet bevisstheten om vårt ansvar for de som er i nød og har det vanskelig. Jeg tror at det er viktig at vi som kristne blir mer bevisst disse sidene av evangeliet, særlig dersom samfunnsutviklingen fortsetter som nå. Dersom man forkaster premisset at Gud finnes, og at mennesket er skapt i Guds bilde, er det veldig enkelt at samfunnet på et gitt tidspunkt aksepterer en gradering av menneskeverdet i likhet med det Peter Singer gjør. Da blir noen mennesker verd å ta vare på og andre ikke. Kanskje vi på nytt vil oppleve at det blir de kristne som tar hånd om de gruppene som samfunnet ikke finner det verdt å bry seg om, eller holde liv i? Uansett så trenger vi å gjøre oss selv mer bevisst på Jesu ord: Det dere gjorde mot en av mine minste brødre, gjorde dere mot meg. (Matt.25.40)
Litteratur:
Helse i hver dråpe.Trond Berg Eriksen, Universitetsforlaget.
Tekster i etikk. Per Ariansen, Inga Bostad, Steinar Mathisen og Øyvind Rabbås, Unipub as.
De apostoliske fedre. Luther forlag.
Følelser og moral. Arne Johan Vetlesen, Nortvedt, Gyldendal.
Mending bodies, saving souls. Guenter Risse, Oxford university press.
The birth of the hospital in the Byzantine empire. Timothy Miller, The John Hopkins university press.
Health care and the rise of christianity. Hector Avalos, Hendrickson publishers.
The rise of christianity. Rodney Stark, HarperSanFransico.
How the catholic church buildt western civilization. Thomas Woods Jr., Regnery publishing.
How christianity changed the world. Alvin Schmidt, Zondervan.
Tegnene på at vi beveger oss i en slik retning er mange. På mange måter er vi tilbake til en dyrkning av de idealistiske, men urealistiske kroppene som grekerne dyrket, med en påfølgende forakt for det som er svakt, sykt og som ikke når opp til idealene. Vi tar liv av barn i mors mage, og i enkelte europeiske land har man også begynt å ta liv av syke, både barn og voksne. Vårt samfunns behandling av syke består mer i å gjenopprette funksjondyktighet slik at man kan være en samfunnsnyttig borger, en det er å behandle med utgangspunkt i barmhjertighet og omsorg(Selv om det skal sies at de fleste helsepersonell som regel har omsorg for pasienten). Med andre ord; er du frisk og arbeidsdyktig er du verdifull, er du syk eller gammel, er du en byrde og mindre verdt. I Nedreland er det opprettet et politisk parti som arbeider for legalisering av sex med barn.
Det er svært naivt å tro at man kan forandre det grunnleggende premisset for hvordan man ser på mennesket, uten at det har konsekvenser. Ideer har konsekvenser, det er ikke likegyldig hvilket menneskesyn man har. Trond Berg Eriksen sier: Filosofisk sett er vel den viktigste lærdommen av et historisk studium at menneskebilder alltid også er normative, uansett hvor vitenskapelig fundert de enn måtte være… man kan ikke påstå at mennesket er fritt eller ufritt, guddommelig eller dyrisk uten at man dermed forbereder livsmønstre hos dem det gjelder. Menneskebilder har en tendens til å bli selvoppfyllende profetier i samme grad som man tror at de stemmer med virkeligheten. Vi lever nemlig ikke bare ut fra hvem vi faktisk er, men også ut fra hvem vi tror vi er. (Helse i hver dråpe, s.103). Det kristne menneskesynet, at alle mennesker er skapt i Guds bilde og er like mye verd, er den beste garantien mot en utvikling av et samfunn som kvitter seg med sine svakeste, noe som på et gitt tidspunkt kan være hvem som helst av oss.
Denne artikkelserien ble opprinnelig skrevet som en kritikk av dagens samfunnsutvikling og hvordan avkristningen av den vestlige verden fører oss tilbake til et samfunn og et menneskesyn som ligner svært på den som fantes i antikken med de konsekvenser det medfører. Jeg ønsket også å belyse hvordan kristendommen og dens menneskesyn fikk praktiske konsekvenser for hvordan man behandlet barn, syke, gamle, fattige og andre svake grupper. Men jo mer jeg leste om de kristne i antikken og tidlig middelalder og deres barmhjertighetsarbeid, jo mer ubekvem ble jeg på vegne av meg selv og oss som er dagens kristne, i den vestlige verden. Ser vi Kristus i vår neste som lider nød, er syk, er ensom osv. og gjør vi noe med det?
På mange måter har jo det offentlige samfunn overtatt mye av det som opprinnelig sprang ut av det kristne barmhjertighetsarbeidet, og det kan nok ha bidratt til at vi som kristne har mistet bevisstheten om vårt ansvar for de som er i nød og har det vanskelig. Jeg tror at det er viktig at vi som kristne blir mer bevisst disse sidene av evangeliet, særlig dersom samfunnsutviklingen fortsetter som nå. Dersom man forkaster premisset at Gud finnes, og at mennesket er skapt i Guds bilde, er det veldig enkelt at samfunnet på et gitt tidspunkt aksepterer en gradering av menneskeverdet i likhet med det Peter Singer gjør. Da blir noen mennesker verd å ta vare på og andre ikke. Kanskje vi på nytt vil oppleve at det blir de kristne som tar hånd om de gruppene som samfunnet ikke finner det verdt å bry seg om, eller holde liv i? Uansett så trenger vi å gjøre oss selv mer bevisst på Jesu ord: Det dere gjorde mot en av mine minste brødre, gjorde dere mot meg. (Matt.25.40)
Litteratur:
Helse i hver dråpe.Trond Berg Eriksen, Universitetsforlaget.
Tekster i etikk. Per Ariansen, Inga Bostad, Steinar Mathisen og Øyvind Rabbås, Unipub as.
De apostoliske fedre. Luther forlag.
Følelser og moral. Arne Johan Vetlesen, Nortvedt, Gyldendal.
Mending bodies, saving souls. Guenter Risse, Oxford university press.
The birth of the hospital in the Byzantine empire. Timothy Miller, The John Hopkins university press.
Health care and the rise of christianity. Hector Avalos, Hendrickson publishers.
The rise of christianity. Rodney Stark, HarperSanFransico.
How the catholic church buildt western civilization. Thomas Woods Jr., Regnery publishing.
How christianity changed the world. Alvin Schmidt, Zondervan.
