Vårt samfunn og det kristne menneskesynet. Del 1

Avisen Dagen skrev for en tid siden om et møte arrangert av tankesmia Civita om religionens rolle i samfunnet. I denne artikkelen sto det blant annet:

Der sa professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary i sin innledning at det kristne bidraget i vårt samfunn har i stor grad vært å sette en standard for det ikke-materielle menneskeverd. Den epoken ser vi slutten på nå, og hun viste til at en sykepleierstudent i en hovedoppgave nylig stilte spørsmålet: Hvorfor vi ikke kan ta livet av multi-handicapede barn? I følge henne er de bare en belasting og har ingen nytte i samfunnet.

– Det er nøyaktig det samme synet man hadde i hendensk tid i Norge. De tusen årene som er gått siden da har preget vårt syn på at menneskeverdet ikke henger sammen med fysisk styrke og funksjonsdyktighet.

– Dette menneskesynet er hele tiden under press for å marginaliseres, både økonomisk og normativt. Jeg tror at når kristendommen fases ut, så vil det store skillet ligger der. Det kommer til å bli det store skillet i det etter-kristne samfunnet, slo Haaland Matlary fast.

Denne uttalelsen av en sykepleiestudent vakte stor bestyrtelse, og viste vel dermed at det kristne menneskesynet ikke er fullstendig marginalisert i vårt land, samtidig må vi innse at stadig færre mennesker i vårt samfunn er preget av et kristent menneskesyn. Dette ser vi f. eks. i forhold til synet på f. eks eutanasi og abort hos den jevne nordmann. Det kunne således vært fristende å peke på kortsluttningen i logisk tekning når nok mange som var bestyrtet over sykepleiestudentens holdninger til handikappede barn antagelig ville stille seg helt annerledes til abort.

Men også i det akademiske miljøet reiser det seg røster som utfordrer det kristne menneskesynet. Et groteskt eksempel er Peter Singer som er professor i etikk. På mange måter kan man vel si at Singer er konsekvent i sitt syn, i motsetning til de som er for abort, men mot å ta livet av multihandikappede barn. I den grad man er preget av et kristent menneskesyn vil Peter Singer være rystende lesing.

Det grunnleggende premisset i et kristent menneskesyn, er at mennesket er skapt i Guds bilde, og således står i en særstilling i skaperverket. Og det er nettopp dette grunnleggende premisset Peter Singer har hivd over bord, og som han i sin etiske tekning også tar konsekvensen av.

Så la oss se på hva slags konsekvenser det vil ha om vi forkaster synet på mennesket som skapt i Guds bilde, med utgangspunkt i Peter Singers etiske tenkning. Dette innebærer nødvendigvis en del sitater av Singer, men jeg har ikke har tatt med mer enn det som er streng nødvendig for å prøve og få et innblikk i den sammenhengende logikken i Peter Singers tenkning, og det jeg siterer gir ikke et bilde av Singers fulle argumentasjon. Peter Singer sier:

Det viktigste argumentet mot abort som vi tok utgangspunkt i var:

Første premiss: Det er galt å ta livet av et uskyldig menneske.
Andre premiss: Et menneskefoster er et uskyldig menneske.
Konklusjon: Derfor er det galt å drepe et menneskefoster.

Det interessante ved Singers videre argumentasjon her er at han ikke først og fremst går til angrep på det andre premisset, men det første, med den begrunnelse av at første premiss legger til grunn at man må gi mennesket en spesiell status. Han sier:

Svakheten ved det første premisset i det konservative argumentet er at det er avhengig av at vi godtar at menneskelivet har en spesiell status.

Dette har jo Singer helt rett i, og det er det som gjør at det kristne menneskesynet er menneskevennlig, i motsetning til hva mange opp gjennom tiden har hevdet. Fordi Singer argumenterer utelukkende fra et materialistisk og vitenskapelig virkelighetssyn finner han ikke noe argument for å gi mennesket noe spesiell status. Han sier:

Vi har sett at ”menneskelig” er et begrep som omfatter to ulike betydninger: Det å være en del av arten homo sapiens, og å være en person. Så snart begrepet blir analysert på denne måten, blir svakheten ved de konservatives første premiss åpenbar. Hvis ”menneske” blir ensbetydene med ”person”, er det andre premisset i argumentet, som påstår ast fosteret er et mennesket, åpenbart feil. For man kan ikke med krav på troverdighet hevde at et foster er verken rasjonell eller selvbevisst. (Peter Singer operer med en definisjon av ordet person som blandt annet innebærer selvbevissthet og rasjonalitet for å kunne defineres som en person) Hvis på den annen side bruken av begrep ”menneske” ikke betyr annet enn ”er medlem av arten homo sapiens” da er det konservative forsvaret for fosterets liv basert på en egenskap som ikke har noen moralsk betydning, og derfor er det første premisset feil.

Poenget skulle nå være velkjent: Hvorvidt en skapning tilhører vår art eller ikke, er i seg selv ikke mer relevant for om det er galt å ta livet av den enn om den tilhører vår rase eller ikke. Troen på at kun det faktum at en skapning tilhører vår art, uten hensyn til andre egenskaper, vil utgjøre en stor forskjell i forhold til uretten ved å ta livet av den, er en arv fra religiøse doktriner... Å erkjenne dette enkle poeng forandrer abortspørsmålet. Vi kan nå betrakte fosteret som hva det er – de faktiske kjennetegn som det har – og kan verdsette fosterets liv på samme vilkår som vi bruker på livet til skapninger med tilsvarende kjennetegn som ikke tilhører vår art…. For ut fra enhver rimelig sammenligning av moralsk relevante kjennetegn – så som rasjonalitet, selvbevissthet, bevissthet, uavhengighet, nytelse og smerte og så videre – vil kalven, grisen, ja selv den svært så latterligjorte kyllingen komme langt bedre ut enn fosteret på et hvilket som helst stadiet i svangerskapet… Mitt forslag er derfor at vi ikke innrømmer livet til fosteret større verdi enn livet til et ikke-menneskelig dyr på et tilsvarende nivå av rasjonalitet, selvbevissthet, bevissthet, evne til å føle osv.

Ved å fjerne Gud, og menneskets status som en skapning i Guds bilde, ser vi at det som skjer er en devaluering av menneskeverdet. Mennesket oppfattes på lik linje med hvilket som helst annet dyr og kan behandles deretter. Men Singer stopper ikke ved abort, han følger sin logikk helt ut og sier:

Det gjenstår en viktig innvending mot det argumentet jeg har fremmet til støtte for abort. Vi har allerede sett at styrken i det konservative standpunktet ligger i liberalernes problemer med å finne en moralsk avgjørende demarkasjonslinje mellom et embryo og et nyfødt barn. Ut fra en liberal standardposisjon må man kunne identifisere en slik grenselinje, fordi de liberale vanligvis mener at det er tillatelig å ta livet av et embryo, eller foster, men ikke av et nyfødt barn. Jeg har hevdet at et fosters liv … ikke har større verdi enn livet til et ikke menneskelig dyr som er på et tilsvarende nivå av rasjonalitet, selvbevissthet, bevissthet, evne til å føle smerte, osv. og siden fosteret ikke er en person, har ikke fosteret det samme krav på liv som en person. Og det må erkjennes at disse argumentene er like gyldige for det nyfødte barn som for fosteret. En uke gammel baby er ikke en rasjonell og selvbevisst skapning, og det er mange ikke-menneskelige dyr hvis rasjonalitet, selvbevissthet, bevissthet, evne til å føle smerte og så videre, overgår de samme egenskapene hos et nyfødt menneskebarn som er en uke eller en måned gammel. Dersom fosteret ikke har det samme krav på liv som en person, så ser det ut til at det nyfødte barn heller ikke har det, og livet til det nyfødte barnet har mindre verdi for barnet selv enn livet til en gris en hund eller en sjimpanse er for disse ikke-menneskelige dyrene. Følgelig vil det være slik at mens mange kan godta mitt syn på fosterlivets stilling, kommer konsekvensene av dette synet når det gjelder den status et nyfødt liv skal ha, på kant med den så godt som uimotsagte antagelsen at livet til et nyfødt barn er like hellig og ukrenkelig som livet til en voksen… Jeg betrakter ikke konflikten mellom det standpunkt jeg har inntatt, og de utbredt aksepterte oppfatninger om spebarnslivets ukrenkelighet som enn grunn til å oppgi mitt syn. Det er nødvendig å utfordre disse utbredt aksepterte holdningene… Hvis vi kan legge til side disse følelsesmessige gripende, men fullstendig irrelevante sidene ved å ta livet av et spebarn, ( Det Singer anser som irrelevant er at spebarn er små og søte, hjelpeløse og uskyldige ) vil vi innse at grunnene for ikke å drepe personer, ikke gjelder for nyfødte barn.

…Hvis disse konklusjonene virker for sjokkerende til å bli tatt alvorlig, kan det være verdt å minne om at vårt nåværende absolutte vern av spebarns liv er en karakteristisk kristen holdning heller enn en universell etisk verdi. Barnedrap har vært praktisert i samfunn som geografisk strekker seg fra Tahiti til Grønland, og i så skiftende kulturer som den australske urbefolkningens til de avanserte bysamfunnene i det klassiske Hellas, eller mandarinenes Kina. I noen av disse samfunnene var ikke barnedrap bare tillat, men under visse omstendigheter ansett for en moralsk forpliktelse. Å ikke drepe et vanskapt eller sykelig barn ble ofte betraktet som galt, og barnedrap var sannsynligvis den første, og i en rekke samfunn den eneste, måten å regulere folketallet på.

Vi kan mene at vi bare er mer ”siviliserte” enn disse ”primitive” folkeslagene”. Men det er ikke lett å føle seg sikker på at vi er mer siviliserte enn de fremste greske og romerske moralistene. Det var ikke bare spartanerne som satte spebarna ut i åssidene: Både Platon og Aristoteles anbefalte at vanskapte barn burde avlives. Romere som Seneca, som utrykker en medfølende moralfølelse som slår den moderne leser (i alle fall meg) som langt overlegen de tidlige og middelalderske kristne forfattere, mente også at barnedrap var den naturlige og humane løsningen på det problemet som syke og deformerte barn representerte. Endringen i de vestlige holdningene til barnedrap siden romertiden er – på samme måte som doktrinen om menneskelivets ukrenkelighet som de er en del av – et resultat av kristendommen. Kanskje er det nå mulig å reflektere over disse spørsmålene uten å ta for gitt det kristne, moralske fundamentet som så lenge har forhindret enhver grunnleggende revurdering.

Så langt professor i etikk Peter Singer. Og etter å ha lest dette er det bare en ting å si: Velkommen til den postkristne verden. Men behøver vi så å bry oss med hva Peter Singer sier? Selv om Peter Singer er kontroversiell, er han også innflytelsesrik. De sitatene fra Singers bok Practical Ethics som jeg har referet her, er hentet fra boken Tekster i etikk som brukes på universitetet til ex.phil. For mer om Singer se Morten Magelssens meget gode artikkel om Singer på Morbus Norvegicus Hvor mange som deler Singers tanker er vanskelig å si, men det er all grunn til å tro at en økende grad av befolkningen sympatiserer med og deler mye av hans tankegods. Hvilket både den generelle holdningen til abort, eutanasi, og den nevnte sykepleiestudentens utsagn viser. Og hvis man mener at Gud ikke finnes, og menneske kun er et resultat av tid og tilfeldighet hvorfor skulle man være uenig med Singer?

Det er for øvrig interessant å se at Singer åpent erkjenner at det som ligger til grunn for vårt absolutte vern av det nyfødte barnet, og som hindrer oss i å bedrive barnedrap er kristendommen. Og det er også interessant å legge merke til hans åpenbare ønske om å vende tilbake til et førkristent menneskesyn med de implikasjoner det vil ha.. Og når en innflytelsesrik professor i etikk åpent forfekter et slikt syn, bør det da i vårt postkristne samfunn overraske oss at en sykepleiestudent tenker slike tanker? Vi er i ferd å avvikle kristendommens innflytelse og virkelighetsoppfatning på område etter område i vårt samfunn. Spørsmålet er om vi virkelig ønsker det vi risikerer å få i stedet? Singer representerer ikke en ny etikk, men en tilbakevending til en førkristen etikk.

Men hva vil så det innebære å vende tilbake til et førkristent menneskesyn? Hvordan var antikkens menneskesyn, og hvordan påvirket dette hvordan man behandlet og så på for eksempel, barn og handikappede og syke. Hvilken forskjell utgjorde kristendommen og dens syn på menneske som skapt i Guds bilde. Og hvilken betydning har kristendommen hatt for vårt syn på menneskeverdet, og hvordan vi har behandlet de syke og de svake i samfunnet? Dette kommer jeg til å se nærmere på i noen artikler i tiden som kommer.