En følelse av gudsfravær.

Vårt Land skriver i dag en artikkel Moder Theresa som bringer frem nye sider ved hennes liv, og som kommer frem i boken «Mother Teresa: Come Be My Light». I brev til venner og mentorer over en periode på 66 år kommer det frem at hun slet ofte med en følelse av gudsfravær. Hun skrev bland annet :
«Jesus har en helt spesiell omsorg for deg. Men for meg er stillheten og tomheten så stor at jeg ser uten å se og lytter uten å høre, tungen beveger seg i bønn men sier ikke noe... Jeg vil at du skal be for meg – at jeg lar Ham gjøre det Han synes er best»

I følge artikkelen "viser brevene at hun siste halvdel av livet ikke følte Guds nærvær i det hele tatt, eller som bokens redaktør Brian Kolodiejchuk skriver det: «hverken i hjertet eller i nattverden.»

Et annet eksempel på dette er Henry Nouwen som Bjørn Olav Hansen skrev om i en artikkel på sin blogg i går. Han var også en mann som på mange måter slet på det personlige plan, men hans bøker har brakt Guds nærvær inn i mange menneskers liv. Hans bok "Den fortapte sønn vender hjem" som er en meditasjon over Rembrandts bilde om den fortapte sønn er den sterkeste boken jeg har lest om denne lignelsen.

Dette bringer viktig lærdom til mange av oss. Vi har så lett for å tenke at Gud ikke kan bruke oss uten at vi føler en spesiel velsignelse eller gudsnærvær.Ofte tenker vi at hvis vi føler Guds nærvær når vi har bedt, så har Gud hørt vår bønn, men hvis vi ikke føler noe er vi mer usikker på om Han har hørt oss. Moder Theresas og Henry Nouwens eksempel viser oss at Gud kan bruke oss uavhengig av våre følelser. Uten å føle gudsnærvær kan vi likevel være med å bringe Gud og hans nærvær og velsignelse til andre. Det er dette Bibelen kaller å vandre i tro.