Monday, May 28, 2007

Disippelskap, etterfølgelse og nåde. Del 3

I Matt.11.28-30 sier Jesus:
”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjerte og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt og min byrde lett.”

Dette er et meget interessant vers i lys av vårt tema. I følge Studiebibelen ble disse ordene om å ta på seg et åk brukt av rabbinerne når noen skrev seg inn hos en lærer. Loven ble da omtalt som et åk. Men loven er et tungt åk. Den forteller deg hvordan du skal leve, men gir deg ingen hjelp til å gjøre det. Men Jesu åk er annerledes. Jesu åk er lett og gir sjelen hvile.

Hva vil det så si å gå inn under Jesu åk? Jo det innebærer å ”skrive seg inn” som disippel hos Jesus. Legg merke til at Jesus sa ”Ta mitt åk på dere og lær av meg.” Det greske ordet som er brukt for å lære her er manthano, som ordet for disippel mathetes er avledet av. Så det vi ser er at å ta på seg Jesu åk og lære av Ham handler om å bli en disippel. Men å bli en Jesu disippel er ikke et tungt liv i egen kraft. Jesus omtaler det som hvile for vår sjel og som lett. Mens det å bli disippel av loven var et tungt åk fordi loven ikke gav hjelp til det den krevde, er Jesu åk lett fordi hans åk er nåde. Hans åk hjelper oss å utføre det han krever. Hans åk er derfor som det står ”godt og hans byrde er lett”. I tillegg sier Jesus at han er ”tålsom og ydmyk av hjerte.” Med andre ord Han er en god og forståelsesfull mester å være disippel av. Et par andre Bibeloversettelser sier det slik; Gute Nachricht: ”Still dere under min ledelse…jeg er vennlig og har forståelse for dere”, Seidelin: ”Gå i skole hos meg, så faller deres sinn til ro.”

Målet for vårt disippelskap hos Jesus er at vi skal bli likedannet med hans bilde. Noen av oss har vært blant de som ”strever” som Jesus sier, og har prøvd å tilfredsstille Gud under lovens åk, mens andre har båret på syndens ”tunge byrder”, eller vi har slitt på andre måter.
Uansett om det er verdslighet eller religiøsitet som gjør at vi strever og bærer tunge byrder, eller om vårt strev eller våre tunge byrder er påført oss av andre mennesker eller av livet selv, er Jesu første oppfordring til oss å komme til Ham med det.

I Hebr.4.15-16 står det: ”For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som oss men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.”

Ordet miskunn, eleos på gresk kan også oversettes barmhjertighet eller medlidenhet, og taler om en godhet som ynkens over oss, og er det samme ordet som er brukt i fortellingen om den barmhjertige samaritan. Miskunn og barmhjertighet er det Gud viser oss når vi har mislykkes, er utslått eller har falt. The Amplified Bible gjengir det slik: ” That we may receive mercy(miskunn) (for our failures) and find grace(nåde) to help in good time for every need”

Nåde derimot, er det Gud gir oss i vår svakhet slik at vi skal stå og ikke falle. Nåde, på gresk charis blir ofte omtalt som Guds ufortjente gunst og som det også er. Men vi må ikke begrense nåde til det. I NT blir nådebegrepet blir gitt et mye dypere og rikere innhold. Av og til er det ikke nok å slå opp i en gresk ordbok for å forstå hva som ligger i et begrep slik det er brukt i Bibelen. Dette fordi ordet slik det tradisjonelt ble brukt ikke favnet hele den åndelige realiteten det skulle utrykke i NT. Dermed må vi også se hvordan ordet er brukt og definert i Guds Ord.
Nåden i NT er ikke bare en holdning hos Gud, men en kraft som istandsetter oss til å gjøre det vi ikke er i stand til i oss selv. Den Ortodokse kirke definerer nåde slik på en nettside:
” The gift of God's own presence and action in His creation. Through grace, God forgives sins and transforms the believer into His image and likeness. Grace is not merely unmerited favour—an attitude of God toward the believer. Grace is God's uncreated energy bestowed in the sacraments and is therefore truly experienced. A Christian is saved through grace, which is a gift of God and not a reward for good works. However, because grace changes a person, he or she will manifest the effects of grace through righteous living.”

Dette gir et mye rikere og riktigere bilde av hvordan nåden blir fremstilt i NT. Og det forteller oss hvorfor nåden er grunnleggende i disippelskap og etterfølgelse: ” Through grace, God … transforms the believer into His image and likeness.” Målet med disippelskap er at vi skal bli lik vår mester.

Alt hva Gud krever gir Han også styrke til. Derfor ser vi også Paulus si i Rom.1.5 ”Ved Ham har jeg fått nåde og apostelembete.” Et apostelembete uten nåden, salvelsen og kraften til å utføre den ville vært umulig. Nåde til apostelembete uten kallet til aposteltjenesten ville vært meningsløs. Men nåde, er ikke bare nåde til apostelembete. 1. Peter. 4.10 sier ”Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.” Guds nåde er mangfoldig. Det er frelsende nåde og det er nåde til liv og tjeneste. Dette er viktig å forstå, for et liv i Jesu etterfølgelse er ikke et liv hvor vi ska løfte oss etter håret. Det Gud krever, gir han også nåde og kraft til. Dermed blir Jesu ord om at vi skal ta på hans åk og lære av ham meningsfulle. Jesus vil lære oss hva det vil si å være en disippel, en Jesu etterfølger, og åket, Hans nåde, gir oss kraften og hjelpen til å være en disippel.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home