Monday, June 26, 2006

Muslimsk forfølgelse av kristne.

Igjen må jeg sette søkelys på et muslimsk land som driver forfølgelse og diskriminering av kristne. Afganistan var i søkelyset for en tid siden i forbindelse med Abdul Rahman som risikerte dødsstraff for å ha konvertert fra islam til kristendom, men som etter sterkt internasjonalt press ble løslatt.
Nå viser muslimske Afganistan igjen en total mangel på respekt for kristne, ved å arrestere de to kristne norskturkmenerne Umid Kochkarov og Bathir Nurov som var i Afganistan i forbindelse med et amerikansk vannboringsprosjekt. De to har via sms gitt utrykk for bekymring om de vil overleve.
De flyktet fra Turkmenistan etter å ha konvertert fra islam til kristendommen, og opplever nå på ny trakassering fra muslimsk hold. Det er på høy tid at de muslimske landene tar et kraftig oppgjør med seg selv og sin egen intoleranse, og tar avstand fra de deler av sin egen religion som pålegger eller oppfordrer til undertrykkelse av annerledestroende.

Kilder:

Dagbladet

Dagen

Wednesday, June 21, 2006

Kultur og kristendom

EU prøver å forene Europa ved hjelp av politiske og økonomiske virkemidler. Samtidig foregår det en rasering av det som har gitt Europa en felles virkelighetsforståelse de siste 1500 årene. George Weiler peker i boken "The cube and the cathedral" på at da forslag til EUs grunnlov ble lagt frem(som riktignok ble nedstemt) inneholdt den 70 000 ord, og ikke en referanse til det som har vært Europas felles religiøse og kulturelle arv-kristendommen. I Europa i dag ,fremmes istedet ideer som kulturrelativisme og verdinøytralitet.
I den forbindelse vil jeg gjengi et utdrag fra boken "Notes towards the definition of culture" , skrevet av T. S. Eliot, utgitt første gang 1948, og som er mer aktuellt enn noen gang:

"The dominant force in creating a common culture between peoples each of which has its distinct culture, is religion...I am not so much concerned with the communion of Christian belivers today; I am talking about the common tradition of Christianity which has made Europe what it is, and about the common cultural elements which this common Christianity has brought with it...It is in Christianity that our arts have developed; it is in Christianity that the laws of Europe have -until recently- been rooted. It is against a background of Christianity that all our thought has significance. An individual European may not believe that the Christian faith is true, and yet what he says, and makes, and does, will all spring out of his heritage of Christian culture and depend upon that culture for its meaning. Only a christian culture could have produced a Voltaire or a Nietzsche. I do not belive that the culture of Europe could survive the complete disapperance of the Christian faith. And I am convinced of that, not merely because I am a Christian myself, but as a student of social biology. If Christianity goes, the whole of our culture goes. Then you must start painfully again, and you cannot put on a new culture ready made. You must wait for the grass to grow, to feed the sheep to give the wool out of which your new coat will be made. Yoy must pass through many centuries of barbaraism. We should not live to see the new culture, nor would our great-great-great-grandchildren: and if we did, not one of us would be happy in it.
To our Christian heritage we owe many things beside religious faith. Through it we trace the evolution of our arts, through it we have our conception of Roman Law which has done so much to shape the Western World, through it we have our conceptions of private and public morality. And through it we have our common standards of literature, in the literature of Greece and Rome. The Western world has its unity in this heritage, in Christianity and ind the ancient civilisations of Greece, Rome and Israel, from which, owing to two thousand years of Christianity, we trace our descent...What I wish to say is, that this unity in the common elements of culture, throughout many centuries, is the true bond between us. No political and economic organisation, however much goodwill it commands, can supply what this culture unity gives. If we dissipate or throw away our common patriomy of culture, then all the organisation and planning of the most ingenious minds will not help us, or bring us closer together."

Friday, June 16, 2006

Saudi Arabia fortsetter å forfølge kristne.

Saudi Arabia er nummer to på Open Doors verstingliste over land som forfølger kristne. Nå har det religiøse politiet slått til igjen, og arrestert fire Øst Afrikanske kristne som ledet et kristent møte i et hjem. De fire er Etiopiske Christians Mekbeb Telahun og Masai Wendewesen, sammen med Eritreiske Christians Fekre Gebremedhin og Dawit Uqbay, som fortsatt sitter fengslet.
Dette er desverre ikke noe nytt i muslimske land. Som vi husker, er det ikke så lenge siden en mann risikerte dødsstraff i Afganistan for å ha konvertert fra islam til kristendommen. I det store og hele kommer muslimske land svært dårlig ut på Open Doors verstingliste.

Kilde: Compass Direct

Wednesday, June 14, 2006

The poetry of Christianculture

MOUNTAINS.
I have heard that faith can move mountains,
But have discovered something greater still.
I have been moved by mountains.
Their greatness and beauty, their wildness and might,
Have moved my heart,
Towards Him who created them,
And gave me this beautiful thrill.

Read this essay written by Fjordman!

I recommend this essay, written by Fjordman.

Tuesday, June 13, 2006

Den moderne kunsten og klassiske idealer.

Jeg har gjort meg noen få betraktninger om kunsten i dag og dens forhold til det klassiske maleriet. Det modernistiske maleri, er et maleri som er frigjort fra de konvensjonene som gjaldt det klassiske maleriet. Det modernistiske maleri er resultatet av de tankene og ideene som har versert i kunstverdenen de siste 100 -120 årene. For å se hva slags ideer som har ført oss dit vi er i dag, kan vi se kort på noen retninger innen kunsten de siste hundre årene.
Ekspresjonistene
"Der Blaue Reiten" var en gruppe ekspresjonistiske malere i Tyskland (Kandinskij, Klee, m fl.). De ønsket å frigjøre seg fra kunstens regler som man oppfattet som hemmende. På den måte skulle kreativiteten få blomstre og man skulle utrykke seg fritt, uten hemmende regler. Denne filosofien hentet de fra Nitzce: "Den som ønsker å være skapende ... må først sprenge og ødelegge godtatte verdier"
Futuristene.
Martinelli var talsmann for det han kalte "fremtidens kunst og forkastet all kunst fra fortiden til fordel for en ny kunst som ville hylle teknologi og vitenskaplige fremskritt, psykoanalyse og alt moderne".
Dadaismen.
Ordet som betegner denne bevegelsen "dadaismen" er et ord uten innhold og mening. Dette gir en pekepinn mot hva denne bevegelsen sto for. Dadaismen var en protestbevegelse som gjorde opprør mot det bestående samfunn og som ønsket å kjempe mot det bestående med såkalt "anti-kunst". I følge dadaisten Arp "er dadaismen på samme måte som naturen uten mening" Dadaismen har siden inspirert andre retninger innenfor modernismen.
Kilde: Aschehougs Kunsthistorie.

Fellesnevneren for disse retningene er ønsket om å frigjøre seg fra det bestående, og forkastelsen av klassisk kunst. Problemet i dag er at de ideer som disse og andre retninger forfekter er blitt de nye konvensjonene, og beveger du deg utenfor disse er du ikke "innenfor" hos kunsteliten. Man er villig til å akseptere stort sett det meste, bortsett fra kunst lagd på klassiske idealer. Nitzches ide om at man må først forkaste godtatte verdier for å kunne være kreativ og skapende har preget det siste århundrets maleri. Det paradoksale er den retning kunsten har tatt siden man begynte å følge en slik filosofi.
Det klassiske figurative maleriet har i motsetning til modernismen vært basert på visse regler. Selv om det innenfor det klassiske maleri var mange forskjellige skoler og retninger, var det allikevel et felles ”språk” som lå i bunnen. Det lå regler i bunnen for alt man gjorde. Lineær og atmosfærisk perspektiv, komposisjonsmessige regler osv. var skjul til stede i ethvert maleri. Disse reglene var midler for å skape noe som gav mening, og de var med og satte en målestokk for å avgjøre kvaliteten på et maleri. Det bemerkelsesverdige er at disse reglene, i motsetning til hva modernistene mener, ikke hemmet kreativiteten til de som oppdaget dem, eller de som brukte dem de neste fire hundre årene. Tvert imot førte oppdagelsen av reglene i renessansen til en eksplosjon av kreativitet som europeisk historie ikke har sett maken til.

Konsekvensen av utviklingen innen kunsten de siste hundre årene er at de som idag lager kunst med utgangspunkt i klassiske idealer, er outsiderne, og "opprørene" som ikke blir tatt alvorlig hos kunsteliten. Men idag er det en voksende bevegelse av kunstnere som utrykker seg med utgangspunkt i de klassiske idealene. Fordi disse ofte ikke blir tatt alvorlig hos kunsteliten har man begynt å skape seg sine egne arenaer hvor de klassiske idealene blir holdt i hevd. De som er interessert i å følge med på det som rører seg på noen av disse arenaene kan ta en kikk på disse linkene:

Worldwidekitsch

Artrenewalcenter

Saturday, June 10, 2006

Kan demokratiet overleve tapet av de kristne verdiene?

T. S: Eliot sa i "A idea of a christian cociety": ''As political philosophy derives its sanction from ethics, and ethics from the truth of religion, it is only by returning to the eternal source of truth that we can hope for any social organization which will not, to its ultimate destruction, ignore some essential aspect of reality. The term 'democracy,' as I have said again and again, does not contain enough positive content to stand alone against the forces you dislike – it can easily be transformed by them. "
Sterke krefter ønsker å utslette minne om den betydning kristendommen har hatt i Europeisk historie. Derfor er det viktigere enn noen gang å forstå hvor viktig kristendommen og kristne verdier er for at Europa har blitt som det har blitt. Ikke bare viktig er det å forstå den betydningen kristendommen har hatt, men like viktig er det at vi forstår hvilke konsekvenser det vil ha at kristne verdier i mindre og mindre grad preger vår kultur.
Kristendommen har hatt en enorm betydning for utviklingen av det Europa vi kjenner. Ved å fjerne de kristne verdier fra vårt samfunn, vil den nye situasjon oppstå at helt andre verdier vil komme inn i stedet, og vi åpner opp et helt annet type samfunn en det vi kjenner i dag. Det er ikke sikkert at det vil være et samfunn til det bedre. Vi bør for eksempel stile oss følgende spørsmål: Er demokratiet avhengig av at kulturen er preget av kristne verdier for å overleve? Hvordan vil et såkalt verdinøytralt, sekulært, pluralistisk samfunn være? Vill det ha nok eksistensielt og kulturelt ”lim” til å holde samfunnet sammen? Hva slags samfunn er vi på vei inn i og hva slags verdier vil vår kultur være tuftet på hvis vi putter den kristne arven på museum. Hvordan vil den nye kulturen påvirke vårt demokrati?
Et scenario er at vi går mot et mer autoritært styre som i økende grad må basere seg på bruk av makt og kontroll. Vi ser allerede spirene til dette. For tyve år siden følte ikke politiet behov for automatvåpen i politibilene slik de nå ønsker å ha. Opprøret i Frankrike for en tid tilbake er et annet eksempel. Når samfunnet ikke lenger er preget av en felles etisk og kulturell forståelse som ligger under og styrer hovedstrømmen i kulturen, vil vi få mange mindre kulturer, eller det vi kan kalle en tribalistisk kultur, med hver sin verdi forståelse, med de medfølgende konflikter dette uunngåelig vil føre til. Dette vil igjen føre til et mer diktatorisk preget samfunn for myndighetene må i økende grad bruke makt for å holde de forskjellige grupperinger i sjakk. Et annet scenario vil være at en sterk alternativ kulturell forståelse på sikt vil dominere samfunnet. Islam er et slikt eksempel som i høyeste grad vil være et reelt alternativ. Hva det vil gjøre med demokratiet kan vi jo tenke oss.
Det som er viktig å forstå er at når de kristne verdiene forsvinner, vil helt andre verdier ta deres plass, vi kan ikke leve i et vakum. For å sitere historikeren Christopher Dawson :”The great civilizations of the world do not produce the great religions as a kind of cultural by-product; in a very real sense the great religions are the foundations on which the great civilizations rest. A society which has lost its religion becomes sooner or later a society which has lost its culture” (Progress and religion s.180).

Thursday, June 08, 2006

Er kristendommen på vei nedenom og hjem

Ser ut som mange tror det, og med hensyn til vår egen verdensdel, så kan det se slik ut. Men hvis man løfter blikket litt utover vårt eget nabolag blir bildet ganske annerledes. Philip Jenkins som har skrevet boken "The next Christendom. The coming of global Christianity" gir oss et bilde av kristendommens status i verden.
Antallet kristne i Afrika har gått fra ca.10 millioner i 1900 til 360 millioner ved år 2000, og ved en fortsatt trend som nå, vil det være rundt 633 millioner kristne i Afrika i 2025.
Hvis vi ser på Latin Amerika som hadde rundt 480 millioner kristne i år 2000, så vil antallet der bli til rundt 640 millioner i 2025
Asia som hadde rundt 313 millioner kristne i år 2000 vil ha rundt 460 millioner i 2025.
Nord Amerika vil også opleve vekst men ikke i densamme grad.De vil gå fra 225 millioner i år 2000 til 310 millioner i 2025.
Hvis vi så vender oss til vår egen verdensdel Europa så får vi det eneste stedet med tilbakegang. Europa hadde 560 millioner kristne i 2000 og vil ha rundt 555 milioner i 2025.
Tallene her er hentet fra Jenkins, og varier noe opp mot andre kilder, men trenden er helt klar, kristendommen er ikke på vei nedenom og hjem, den er på vei opp. Det vi i derimot ser er at kristendommens tyngdepunk er i ferd med å forskyve seg sydover. Så mens vi kaster fra oss våre røtter og mye av grunnlaget for vår kultur, så er alle andre verdensdeler i ferd med å oppdage hvilken verdi og velsignelse kristendommen er både på det personlige plan og i samfunnet forøvrig.
For å gi et konkret eksempel på den enorme veksten som finnes sted i Asia, kan vi se på menigheten til Paul Yonggi Cho i Seoul Sør Korea.Han startet sitt arbeid i 1958. Allerdede i 1964 hadde menigheten den 3000 medlemmer, og i 1992 hadde den 700 000 medlemmer, og er regnet for å være verdens største menighet.
Kilder:
http://www.stjohnadulted.org/worldchrist1.htm
http://www.cbn.com/CBNNews/News/030819a.asp
http://www.the-tidings.com/2005/0204/difference.htm
http://www.virtuemag.org/articles/204
http://en.wikipedia.org/wiki/David_Yonggi_Cho

Europas fremtid

Det har ofte blitt gitt utrykk for at den vestlige verdens møte med islam er en av vår tids store utfordringer Jeg vil allikevel hevde at islam ikke er Europas hovedproblem. Europa har ved flere anledninger vært i møte med et aggressivt og erobrende islam. Spania og Bysantin ble erobret og i 1683 beleiret muslimene Wien. Men Spania ble gjennerobret, korstogene, til tross for at de i liten grad var vellykket, hindret muslimene i deres videre erobringer i Europa, selv om de som sagt senest i 1683 ble stoppet ved Wien.
Dette er ikke et innlegg om korstogene, men fordi korstogene ofte blir bruk som påskudd til å svartmale kristendommen er det på sin plass å peke på at korstogene faktisk var den kristne verdens svar på flere hundre års muslimsk aggressjon.Først etter flere fortvilte rop om hjelp fra den Bysantinske keiseren mobliserte den romerske paven. At det skjedde mye som ikke kan forsvares under korstogene, er en annen historie. For mer om korstogene se her .
Den store forskjellen på Europa da og nå, og som kanskje vil gjøre forskjellen på om islam tilslutt vil lykkes i å legge Europa under seg, er hvordan Europa ser på seg selv. I 1400 - 1500 år så Europa på seg selv som et kristent kontinent. Kristendommen var det som i stor grad definerte europeisk kultur og identitet. Europa visse hvem hun var, hvilke verdier hun sto for, og anså disse verdiene som så viktige at de var verdt å forsvare.
Europa i dag er i en helt annen situasjon. Hun har for en stor del forkastet det som har vært hennes identitet -kristendommen, og har kommet i en identitetskrise.Dette gir seg utslag ikke minst i møte med islam. Den islamske verden har forsatt en sterk tro på egen identitet og verdier, mens Europa har mistet troen på sine, og har kommet til den konklusjonen at alle verdier og kulturer er like bra. At Europa i en slik situasjon har store problemer med å forholde seg til den islamske kulturen med sin sterke tro på egne verdier sier seg nesten selv.
Jeg vil derfor hevde at islam ikke er Europas hovedproblem, men Europas verdinøytralitet og kulturrelativisme. Skal derfor Europa bestå som den kulturen den har vært, finnes bare en løsning, Europa må vende tilbake til kristendommen og omfavne de verdier som skapte vår kultur.
Det interessante er at enkelte har begynt å se dette, og dobbelt interessant er at flere av dem er ateister. F. eks har forfatter og skribent Oriana Fallaci og Wolfgang Bruno begynt å definere seg selv som "kristne ateister". De legger i dette at de selv ikke er personlig troende, men ser hvor viktig kristendommen har vært for europeisk kultur og den betydning den vil ha for om eurpeisk kultur skal bestå. Det er på tide at Europa slutte å svartmale kristendommen, og isteden vender tilbake til det som har vært grunnlaget for vår kultur.

"A society which has lost its religion becomes sooner or later a society which has lost its culture” (Christopher Dawson. Progress and religion s.180).