Veien til frihet og vekst.
I vårt moderne samfunn har vi fått en forvrengt ide om hva frihet er. Vi tror at frihet innebærer frihet fra alt all form for underordning og at frihet er frihet til å gjøre hva som helst. Det vi ikke ser er at en slik form for frihet fører til slaveri. Som det står i 2. Peters brev 2.19:
”Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet. Det en ligger under for er en også slave av.”
Med andre ord å prøve å frigjøre seg fra underordning fører nettopp til slaveri. Den kristne frihet er annerledes, men den er egentlig ikke unik kristen, den er universelt menneskelig. Den viser at nettopp det å underordne seg noe fører til frihet. For å eksemplifisere hva jeg mener kan vi ta en person som vil spille piano. Hvis han vil følge logikken i det moderne syn på frihet, vil han si:” Jeg nekter å underordne meg noe form for undervisning eller pedagogikk, jeg vil være fri”. Så kan han dundre løs på pianoet, men det vil snart bli klart for de fleste at han på ingen måte er fri til å utrykke seg musikalsk. (Mange kunstnere følger denne logikken i dag.)
Men hvis han derimot velger å underordne seg et undervisningssystem og blir ved å praktisere det, og øve vil han før eller siden komme til et punkt der han har en frihet til å utrykke seg musikalsk som den moderne form for frihet ikke kan gi. Undervisningssystemet er ikke et mål i seg selv, men ett middel for å oppnå frihet og modenhet til å kunne utrykke seg musikalsk.
Slik er det også med oss på det åndelige plan. Ved å frivillig underordne seg visse åndelige disipliner: bønn, stillhet, lesning og meditasjon av Guds Ord etc. etc. og å bli ved å praktisere dem, ikke som et mål i seg selv, men som et middel til å vokse i nåde og kjennskap til Kristus, kommer vi til å oppleve at våre liv blir forandret og vi får en frihet til å leve Kristuslivet som vi ikke kunne oppnådd på noen annen måte.
En slik tilnærming til det åndelige livet frigjør oss også fra å være så avhengig av våre følelser. Enhver som spiller et instrument vet at det i perioder ikke er like gøy å øve. Det kan virke som om det ikke er fremgang, og det kan være fristende å slutte. Men den som har holdt på en stund vet også at det kun er en periode han må igjennom, og hvis han bare holder ved og forsetter å øve vil ”ørkenperioden” være over og han opplever å bli løftet til et høyere nivå med økt frihet.
Hvis vi ser det på samme måte i det åndelige liv, ville vi ikke bli så frustrert hvis vi i perioder ikke får så mye ut av bønnen eller Bibelen, og det vil hjelpe oss til å forsette selv om de store følelsene mangler. Før eller siden vil vi oppleve at vi blir løftet til et nytt plan av åndelig frihet og kjennskap til Kristus.
Men en piano elev underorder seg ikke bare et undervisningssystem og øvelser. men underorder seg også en lærer som vil korrigere, undervise og oppmuntre, og på samme måte har vi i det åndelige liv også en lærer vi må underordne oss og lytte til; Den Hellige Ånd som vil både korrigere, undervise og oppmuntre oss.
Paulus så disse tingene svært klart og tydelig. I Rom 6,16-23 sier han:
Dere vet at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver. Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller under den lydighet som fører til rettferdighet. Men Gud være takk! Før var dere slaver under synden, men nå er dere av hjertet blitt lydige mot den lære som ble overgitt til dere. Dere ble frigjort fra synden og er blitt slaver for det som er rett og godt – jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er skrøpelige mennesker. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for umoral og urett, og det førte bare til enda mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. Den gang dere var slaver under synden, var dere ikke bundet av det som er rett. Hva slags frukt høstet dere av det? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten av det blir helliggjørelse og til slutt det evige liv. Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
”Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet. Det en ligger under for er en også slave av.”
Med andre ord å prøve å frigjøre seg fra underordning fører nettopp til slaveri. Den kristne frihet er annerledes, men den er egentlig ikke unik kristen, den er universelt menneskelig. Den viser at nettopp det å underordne seg noe fører til frihet. For å eksemplifisere hva jeg mener kan vi ta en person som vil spille piano. Hvis han vil følge logikken i det moderne syn på frihet, vil han si:” Jeg nekter å underordne meg noe form for undervisning eller pedagogikk, jeg vil være fri”. Så kan han dundre løs på pianoet, men det vil snart bli klart for de fleste at han på ingen måte er fri til å utrykke seg musikalsk. (Mange kunstnere følger denne logikken i dag.)
Men hvis han derimot velger å underordne seg et undervisningssystem og blir ved å praktisere det, og øve vil han før eller siden komme til et punkt der han har en frihet til å utrykke seg musikalsk som den moderne form for frihet ikke kan gi. Undervisningssystemet er ikke et mål i seg selv, men ett middel for å oppnå frihet og modenhet til å kunne utrykke seg musikalsk.
Slik er det også med oss på det åndelige plan. Ved å frivillig underordne seg visse åndelige disipliner: bønn, stillhet, lesning og meditasjon av Guds Ord etc. etc. og å bli ved å praktisere dem, ikke som et mål i seg selv, men som et middel til å vokse i nåde og kjennskap til Kristus, kommer vi til å oppleve at våre liv blir forandret og vi får en frihet til å leve Kristuslivet som vi ikke kunne oppnådd på noen annen måte.
En slik tilnærming til det åndelige livet frigjør oss også fra å være så avhengig av våre følelser. Enhver som spiller et instrument vet at det i perioder ikke er like gøy å øve. Det kan virke som om det ikke er fremgang, og det kan være fristende å slutte. Men den som har holdt på en stund vet også at det kun er en periode han må igjennom, og hvis han bare holder ved og forsetter å øve vil ”ørkenperioden” være over og han opplever å bli løftet til et høyere nivå med økt frihet.
Hvis vi ser det på samme måte i det åndelige liv, ville vi ikke bli så frustrert hvis vi i perioder ikke får så mye ut av bønnen eller Bibelen, og det vil hjelpe oss til å forsette selv om de store følelsene mangler. Før eller siden vil vi oppleve at vi blir løftet til et nytt plan av åndelig frihet og kjennskap til Kristus.
Men en piano elev underorder seg ikke bare et undervisningssystem og øvelser. men underorder seg også en lærer som vil korrigere, undervise og oppmuntre, og på samme måte har vi i det åndelige liv også en lærer vi må underordne oss og lytte til; Den Hellige Ånd som vil både korrigere, undervise og oppmuntre oss.
Paulus så disse tingene svært klart og tydelig. I Rom 6,16-23 sier han:
Dere vet at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver. Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller under den lydighet som fører til rettferdighet. Men Gud være takk! Før var dere slaver under synden, men nå er dere av hjertet blitt lydige mot den lære som ble overgitt til dere. Dere ble frigjort fra synden og er blitt slaver for det som er rett og godt – jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er skrøpelige mennesker. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for umoral og urett, og det førte bare til enda mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. Den gang dere var slaver under synden, var dere ikke bundet av det som er rett. Hva slags frukt høstet dere av det? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten av det blir helliggjørelse og til slutt det evige liv. Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
0 Comments:
Post a Comment
<< Home