Kristendom og vitenskap. Del 7
Jeg skal nå se litt på bakgrunnen for den teknologiske utviklingen i middelalderen. Nå vil nok noen mene at det i liten grad var noen teknologisk utvikling i middelalderen, men slik er det ikke. Både innen teknologi og en rekke andre felt var middelalderen en skapende periode.
Edward Grant sier følgende:” The Middle Ages was one of the most innovative periods in human history. Significant advances were made in commerce and numerous other fields. Among the innovations in technology were eyeglasses , the magnetic compass, the mechanical clock, firearms and the cannon, ship rudders, cranks to convert continuous rotary motion to reciprocating motion, and the printing press. Higher education saw the creation of the university. For the first time in banking, there were bills of exchange, checks, and marine insurance. These advances in commerce were supplemented by the development of codes of maritime law and the formation of joint stock companies. In medicine, human cadavers were dissected for the first time for teaching purposes in medical school. Government changed with the rise of the national state and the creation of the Magna Carta as well as the English parliament. The Middle Ages furthermore laid the basis for modern corporation, and in law, the foundation for the Western legal system. Polyphonic music is a product of the Middle Ages, and it was during this period that the Arabic number system was first adopted by the west. Medieval explorers expanded the horizons of Europe as never before…the Middle Ages, for the first time in the history of civilization, became a society in which innumerable questions about nature were raised and then resolved almost exclusively by the use of reason. That extraordinary achievement laid the foundation for the advancement of science, which depends upon reasoned analysis. Taken collectively, these are extraordinary achievements. Many other could be mentioned to show that the Middle Ages were a fertile and inventive period during which the foundations of Western civilization were laid and the way prepared for uninterrupted advancements over the next 500 years. These significant achievements occurred within a Christian civilization…”(Science and religion, s.12-13).
For å sette bakgrunnen for den teknologiske utviklingen i middelalderen i kontekst, og hvorfor den oppsto, så må vi se den i relasjon til gresk og romersk sivilisasjon.
Grekerne satte tankearbeid høyt, og så ned på manuelt arbeid, og derfor ble mye av det de bidro med svært abstrakt og a priori. Bernal sier at ”Gresk vitenskap er av en helt annen karakter enn tidligere sivilisasjoners, den er langt mer fornuftsbestemt og abstrakt, samtidig som den står like fjernt eller enda fjernere fra tekniske betraktninger.” (Vitenskapens historie s.166). Han sier videre at fordi gresk vitenskap ”manglet erfaringens overprøving, kom den lett til å fortape seg i gjetninger og abstraksjoner.” (Vitenskapens historie s.169).
Tekniske nyvinninger var heller ikke noe grekerne bidro sterkt til. Et av få unntak er Arkimedes. Han fant opp forskjellige tekniske konstruksjoner som vannskruet, som kan heve vann fra et lavere til et høyere nivå, et taljesystem til sjøsetting av store skip, og en kastemaskin til bruk i krig.(Filosofi og vitenskap s.170 Berg Eriksen, Tranøy, Fløistad) Gjennom tekniske og praktiske løsninger fant han også svar på teoretiske problem. ”Det var først med Arkimedes at det ble bygd bro mellom teknikk og vitenskap som inspirerte i begge retninger.”(Filosofi og vitenskap s.170). Men Arkimedes er unntaket, ikke regelen, og boka ”Filosofi og vitenskap” setter ord på det spørsmålet vi sitter igjen med: ”Etter å ha blitt kjent med Arkimedes blir det gamle spørsmålet om hvorfor ikke antikken utviklet en teknisk kultur enda mer påtrengende” ( Filosofi og vitenskap s. 171 Berg Eriksen, Tranøy, Fløistad )
En viktig faktor i grekernes motvilje mot manuelt arbeid var slaveriet. Det blir anslått at det i Athen fantes 150 000 borgere og 100 000 slaver på 400 tallet f. Kr. ”Slavene utførte en stor av det produktive arbeidet i de greske bystatene. De frie borgerne manglet respekt for manuelt og lønnet arbeid…Slaverier gav ubegrenset tilgang på arbeidskraft og arbeidstimer. Derfor fantes det ingen vektig grunn til å rasjonalisere produksjonen. Allerede Aristoteles hadde kalt slaven et for ”et redskap”, og romeren Varro sier når han omtaler de redskaper man bruker når man dyrker jorden: ”Noen deler dem inn i tre slag: talende redskaper, nesten-talende redskaper og stumme redskaper. De første er slavene. De andre er oksene, og de tredje er livløse verktøy”(Filosofi og vitenskap, s. 53-54, 171, Berg Eriksen,Tranøy ,Fløistad).
Romerne utviket store plantasjer, kalt latifundia som ble drevet ved hjelp av store menger slaver. Både det greske og romerske samfunn gjorde seg avhengig av slaver for å kunne fungere. ”But as M. I. Finley described, the Greeks and Romans achieved the first truly ”slave societies,” becoming highly dependent upon ”the large-scale employment of slave labor in both the countryside and the cities”.((For the glory of God, s.296 Rodney Stark)
Plutark ((ca, 46-120 e. Kr.) gir et innblikk i antikkens mentalitet i forhold til manuelt arbeid i sin beskrivelse av Arkimedes: ”Selv om Arkimedes` oppfinnelser hadde gitt ham ry for overmenneskelig oppfinnsomhet, synes han ikke det var bryet verd å skrive noe om slike emner. Han betraktet mekanikk og alle de kunster som rettet seg mot nytte og fortjeneste som uedle og skitne og rettet all sin ærgjerrighet mot spekulasjoner som er skjønne og skarpsindige nettopp fordi de ikke har noe med dagliglivets behov å gjøre.”…Plutarks uttalelse sier ikke noe om Arkimedes` innstilling, men Plutarks fordommer kan bidra til å forklare hvorfor Arkimedes` oppfinnelser ikke forandret den antikke kulturen.” (Filosofi og vitenskap, s. 171, Berg Eriksen,Tranøy og Fløistad)
I og med Romerrikets fall, og kristendommens fremvekst var det flere elementer som bidro til at slaveriet i løpet av middelalderen nesten forsvant fra Europa. ”Slavery began to decline in the latter days of the Roman Empire as direct result of military weakness…The”fall” of Rome caused a further decrease in slavery…Soon, in most parts of Western Europe slavery declined and then virtually disappeared with the emerge of the feudal system,”persisting” only around the edges of medieval Europe”(For the glory of God, s.299 Rodeny Stark)
Men romerrikets nedgang og fall var ikke den eneste grunnen til at slaveriet forsvant. For å sitere Stark.; ”Just as science arose only once ,so, to did effective moral opposition to slavery Christian theology was essential to both. This is not to deny that the early Christian condoned slavery. It is to recognize that of all the world`s religions, including the three great monotheisms, only in Christianity did the idea develop that slavery was sinful and must be abolished. Although it has been fashionable to deny it, antislavery doctrines began to appear in Christian theology soon after the decline of Rome and were accompanied by the eventual disappearance of slavery in all but the fringes of Christian Europe.” (For the glory of God s.291)
Som Stark også peker på, betyr ikke dette at ingen kristne hadde slaver. For eksempel aksepterte flere av kirkeferdene slaveri, og pave Innocent 8 tok imot slaver fra kong Ferdinan. Men det forandrer ikke på det faktum at i den kristne kulturen som oppsto i etterkant av antikken forsvant etter hvert det aller meste av slaveriet, og kristen tenkning og teologi var vesentlig for at det skjedde.
Som vi allerede har sett så gir romeren Varro oss en ide om hvordan man oppfattet slaven i antikken; som et redskap på linje med dyr og verktøy. Stark peker på hvordan Platon og Aristoteles så på slaven: ”Plato did not belive that becoming a slave was simply a matter of bad luck; rather, in his view, nature creates a ”slavish people” lacking the mental capacity for virtue or culture, and fit only to serve. Because slaves have no souls, they have no “human rights,” and masters can treat them as they will.” Om Aristoteles skriver han: “He…justified slavery by drawing upon Plato`s biological claim-slavery is justified because slaves are more akin to dumb brutes than to free men…The basis for slavery, he wrote, is innate: “From the hour of their birth, some are marked out for subjection, other for rule”(For the glory of God s.327)
Både Platon og Aristoteles eide slaver. Det som dog er interessant her er antikkens syn på slaven som et redskap, og som en type mindreverdig menneske uten sjel som kunne behandles deretter. Det var dette menneskesynet som forandret seg da kristendommen kom, og som la grunnlaget for at slaveriet som institusjon forsvant. Kristendommen hevder at alle mennesker er skapt i Guds bilde og står likt innfor Gud. Paulus skrev i Gal.3,28 at ”Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle en, i Kristus Jesus” Slaven ble i og med kristendommen et menneske med sjel, skapt i Guds bilde, og var ikke lenger bare et redskap som kunne behandles slik man fant for godt.
I det andre og tredje århundre, var for eksempel kristne involvert i å få satt fri slaver. ”How many slaves were freed during the early years of Christianity can never be known, but that there were many is illustrated by W. E. Leckty, who said “St. Melania was said to have emancipated 8000 slaves; St.Ovidius, a rich matyr of Gaul, 5000; hCromatius…1400; Hermes…1200…many of the Christian clergy at Hippo under the rule of ST. Augustin, as well as great numbers of private individuals, freed theirslaves as an act of piety.” (“How Christianity changed the world, s.274 Alvin J. Schmidt).
I tillegg til et annet menneskesyn enn det man hadde i antikken brakte også kristendommen med seg et nytt syn på manuelt arbeid noe som kom til utrykk allerede i Paulus brev; ”Den som ikke arbeider skal heller ikke spise” ( 2 Tess 3.10), ”Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene slik vi har pålagt dere” (1 Tess 4.11) Disse tankene finner vi igjen i klosterreglene. For eksempel står det i Benedikts regel skrevet av Benedikt av Nurcia på 500 tallet at ”Lediggang er sjelens fiende. Derfor skal brødrene arbeide med sine hender…”(Klosterliv i vesten s.87) I samme bok sier Erik Gunnes; ”Helt fra klostervesenets oppkomst var det vanlig at munkene arbeidet med sine hender.”(Klosterliv i vesten s. 31) Benedikts regel er viktig fordi den fikk så stor innflytelse ”Denne regelen så dagens lys under folkevandringene stormer. Ut gjennom århundrene som fulgte ble den etter hvert rettesnor og norm for hovedmassen av de hundrevis av klostre som i løpet av frankisk tid ble stiftet i Vest-Europa. Og ettersom Vestens åndelige ledere ble formet enten i klostrene eller i nær kontakt med dem, må Benedikts regel…bli en sentral kilde til forståelse av den vesterlandske kultur.”(Klosterliv i vesten, s.9 Erik Gunnes). De kristnes holdning til manuelt arbeid hadde også en positiv effekt i forhold til slaveriet: ”When new values and ideas are introduced and applied to a spesific sosil phenomenon, they commonly produce more than one effect.. This was also true with regard to Christians giving dignity to work and labor. A noteworthy by-product of the dignity and honor given to labor was that it undermined slavery, as the historian Kenneth Latourette has pointed out.” (How Christianity changed the world, s.196, Alvin J. Schmidt)
Men at slaveriet for det meste forsvant og, de kristnes holdning til manuelt arbeid hadde flere konsekvenser. Og her kommer vi etter hvert inn på den teknologiske utviklingen i middel alderen. Rodney Stark gir et godt eksempel på dette; ”The Romans understood waterpower but could see no reason to eksploit it, because there was no shortage of slaves to do needed tasks. Why would a Roman nobleman spend money to construct a spillway and a waterwheel to grind grain into flour when he had plenty of slaves with the time and energy simply to turn the mill by hand? In contrast, an inventory conducted in the ninth century found that one-third of the estates along the Seine River in the area around Paris had water mills, most of these being on religious estates.”(Victory of reason, s.38).
Den nye holdningen til manuelt arbeid og at slaveriet forsvant, trigget effektivisering og utvikling av teknologi på mange felter, men kanskje særlig innen landbruk. Vannkraft og vindkraft ble tatt i bruk. Utviklingen av nye og mer effektive ploger, og nye typer seletøy som gjorde det mulig å utnytte hesten til å pløye jorden, effektiviserte jordbruket. En annen effektivisering ble tredelt åkerbruk, hvor man delte åkrene i tre og plantet slik at man fikk høstet både vår og høst, mens den tredje delen lå brakk. En effektivisering av landbruket er kanskje ikke så spektakulært som Colosseum eller Forum Romanum, men bidro til å heve folks levestandar. I motsetning til hva man kanskje skulle tro sier Rodney Stark;”Not only did most Europeans eat far better during the Dark Ages than in Roman times but they were healthier, more energetic, and probably more intelligent.” (Victory of reason, s. 42)
I boken “Chathedral, Forge and Watherwheel, Technology and invention in the Middle Ages” sier Frances og Joseph Gies: “Today we recognize that one of the great technological revolutions took place during the medieval millennium with the disappearance of mass slavery, the shift to wather- and windpower, the introduction of the open- field system of agriculture and the importation, adaption, or invention of an array of devices, from the wheelbarrow to double-entry bookkeeping, climaxed by those two avatars of modern Western civilization, firearms and printing”
Avslutningsvis vil jeg igjen sitere Rodney Stark: “Christianity did not plunge Europe into an era of ignorance and backwardness. Rather, so much technical progress took place during this era that by no later than the thirteenth century, European technology surpassed anything to be found elsewhere in the world” ( To the glory of God, s.134)
Del 8
Edward Grant sier følgende:” The Middle Ages was one of the most innovative periods in human history. Significant advances were made in commerce and numerous other fields. Among the innovations in technology were eyeglasses , the magnetic compass, the mechanical clock, firearms and the cannon, ship rudders, cranks to convert continuous rotary motion to reciprocating motion, and the printing press. Higher education saw the creation of the university. For the first time in banking, there were bills of exchange, checks, and marine insurance. These advances in commerce were supplemented by the development of codes of maritime law and the formation of joint stock companies. In medicine, human cadavers were dissected for the first time for teaching purposes in medical school. Government changed with the rise of the national state and the creation of the Magna Carta as well as the English parliament. The Middle Ages furthermore laid the basis for modern corporation, and in law, the foundation for the Western legal system. Polyphonic music is a product of the Middle Ages, and it was during this period that the Arabic number system was first adopted by the west. Medieval explorers expanded the horizons of Europe as never before…the Middle Ages, for the first time in the history of civilization, became a society in which innumerable questions about nature were raised and then resolved almost exclusively by the use of reason. That extraordinary achievement laid the foundation for the advancement of science, which depends upon reasoned analysis. Taken collectively, these are extraordinary achievements. Many other could be mentioned to show that the Middle Ages were a fertile and inventive period during which the foundations of Western civilization were laid and the way prepared for uninterrupted advancements over the next 500 years. These significant achievements occurred within a Christian civilization…”(Science and religion, s.12-13).
For å sette bakgrunnen for den teknologiske utviklingen i middelalderen i kontekst, og hvorfor den oppsto, så må vi se den i relasjon til gresk og romersk sivilisasjon.
Grekerne satte tankearbeid høyt, og så ned på manuelt arbeid, og derfor ble mye av det de bidro med svært abstrakt og a priori. Bernal sier at ”Gresk vitenskap er av en helt annen karakter enn tidligere sivilisasjoners, den er langt mer fornuftsbestemt og abstrakt, samtidig som den står like fjernt eller enda fjernere fra tekniske betraktninger.” (Vitenskapens historie s.166). Han sier videre at fordi gresk vitenskap ”manglet erfaringens overprøving, kom den lett til å fortape seg i gjetninger og abstraksjoner.” (Vitenskapens historie s.169).
Tekniske nyvinninger var heller ikke noe grekerne bidro sterkt til. Et av få unntak er Arkimedes. Han fant opp forskjellige tekniske konstruksjoner som vannskruet, som kan heve vann fra et lavere til et høyere nivå, et taljesystem til sjøsetting av store skip, og en kastemaskin til bruk i krig.(Filosofi og vitenskap s.170 Berg Eriksen, Tranøy, Fløistad) Gjennom tekniske og praktiske løsninger fant han også svar på teoretiske problem. ”Det var først med Arkimedes at det ble bygd bro mellom teknikk og vitenskap som inspirerte i begge retninger.”(Filosofi og vitenskap s.170). Men Arkimedes er unntaket, ikke regelen, og boka ”Filosofi og vitenskap” setter ord på det spørsmålet vi sitter igjen med: ”Etter å ha blitt kjent med Arkimedes blir det gamle spørsmålet om hvorfor ikke antikken utviklet en teknisk kultur enda mer påtrengende” ( Filosofi og vitenskap s. 171 Berg Eriksen, Tranøy, Fløistad )
En viktig faktor i grekernes motvilje mot manuelt arbeid var slaveriet. Det blir anslått at det i Athen fantes 150 000 borgere og 100 000 slaver på 400 tallet f. Kr. ”Slavene utførte en stor av det produktive arbeidet i de greske bystatene. De frie borgerne manglet respekt for manuelt og lønnet arbeid…Slaverier gav ubegrenset tilgang på arbeidskraft og arbeidstimer. Derfor fantes det ingen vektig grunn til å rasjonalisere produksjonen. Allerede Aristoteles hadde kalt slaven et for ”et redskap”, og romeren Varro sier når han omtaler de redskaper man bruker når man dyrker jorden: ”Noen deler dem inn i tre slag: talende redskaper, nesten-talende redskaper og stumme redskaper. De første er slavene. De andre er oksene, og de tredje er livløse verktøy”(Filosofi og vitenskap, s. 53-54, 171, Berg Eriksen,Tranøy ,Fløistad).
Romerne utviket store plantasjer, kalt latifundia som ble drevet ved hjelp av store menger slaver. Både det greske og romerske samfunn gjorde seg avhengig av slaver for å kunne fungere. ”But as M. I. Finley described, the Greeks and Romans achieved the first truly ”slave societies,” becoming highly dependent upon ”the large-scale employment of slave labor in both the countryside and the cities”.((For the glory of God, s.296 Rodney Stark)
Plutark ((ca, 46-120 e. Kr.) gir et innblikk i antikkens mentalitet i forhold til manuelt arbeid i sin beskrivelse av Arkimedes: ”Selv om Arkimedes` oppfinnelser hadde gitt ham ry for overmenneskelig oppfinnsomhet, synes han ikke det var bryet verd å skrive noe om slike emner. Han betraktet mekanikk og alle de kunster som rettet seg mot nytte og fortjeneste som uedle og skitne og rettet all sin ærgjerrighet mot spekulasjoner som er skjønne og skarpsindige nettopp fordi de ikke har noe med dagliglivets behov å gjøre.”…Plutarks uttalelse sier ikke noe om Arkimedes` innstilling, men Plutarks fordommer kan bidra til å forklare hvorfor Arkimedes` oppfinnelser ikke forandret den antikke kulturen.” (Filosofi og vitenskap, s. 171, Berg Eriksen,Tranøy og Fløistad)
I og med Romerrikets fall, og kristendommens fremvekst var det flere elementer som bidro til at slaveriet i løpet av middelalderen nesten forsvant fra Europa. ”Slavery began to decline in the latter days of the Roman Empire as direct result of military weakness…The”fall” of Rome caused a further decrease in slavery…Soon, in most parts of Western Europe slavery declined and then virtually disappeared with the emerge of the feudal system,”persisting” only around the edges of medieval Europe”(For the glory of God, s.299 Rodeny Stark)
Men romerrikets nedgang og fall var ikke den eneste grunnen til at slaveriet forsvant. For å sitere Stark.; ”Just as science arose only once ,so, to did effective moral opposition to slavery Christian theology was essential to both. This is not to deny that the early Christian condoned slavery. It is to recognize that of all the world`s religions, including the three great monotheisms, only in Christianity did the idea develop that slavery was sinful and must be abolished. Although it has been fashionable to deny it, antislavery doctrines began to appear in Christian theology soon after the decline of Rome and were accompanied by the eventual disappearance of slavery in all but the fringes of Christian Europe.” (For the glory of God s.291)
Som Stark også peker på, betyr ikke dette at ingen kristne hadde slaver. For eksempel aksepterte flere av kirkeferdene slaveri, og pave Innocent 8 tok imot slaver fra kong Ferdinan. Men det forandrer ikke på det faktum at i den kristne kulturen som oppsto i etterkant av antikken forsvant etter hvert det aller meste av slaveriet, og kristen tenkning og teologi var vesentlig for at det skjedde.
Som vi allerede har sett så gir romeren Varro oss en ide om hvordan man oppfattet slaven i antikken; som et redskap på linje med dyr og verktøy. Stark peker på hvordan Platon og Aristoteles så på slaven: ”Plato did not belive that becoming a slave was simply a matter of bad luck; rather, in his view, nature creates a ”slavish people” lacking the mental capacity for virtue or culture, and fit only to serve. Because slaves have no souls, they have no “human rights,” and masters can treat them as they will.” Om Aristoteles skriver han: “He…justified slavery by drawing upon Plato`s biological claim-slavery is justified because slaves are more akin to dumb brutes than to free men…The basis for slavery, he wrote, is innate: “From the hour of their birth, some are marked out for subjection, other for rule”(For the glory of God s.327)
Både Platon og Aristoteles eide slaver. Det som dog er interessant her er antikkens syn på slaven som et redskap, og som en type mindreverdig menneske uten sjel som kunne behandles deretter. Det var dette menneskesynet som forandret seg da kristendommen kom, og som la grunnlaget for at slaveriet som institusjon forsvant. Kristendommen hevder at alle mennesker er skapt i Guds bilde og står likt innfor Gud. Paulus skrev i Gal.3,28 at ”Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle en, i Kristus Jesus” Slaven ble i og med kristendommen et menneske med sjel, skapt i Guds bilde, og var ikke lenger bare et redskap som kunne behandles slik man fant for godt.
I det andre og tredje århundre, var for eksempel kristne involvert i å få satt fri slaver. ”How many slaves were freed during the early years of Christianity can never be known, but that there were many is illustrated by W. E. Leckty, who said “St. Melania was said to have emancipated 8000 slaves; St.Ovidius, a rich matyr of Gaul, 5000; hCromatius…1400; Hermes…1200…many of the Christian clergy at Hippo under the rule of ST. Augustin, as well as great numbers of private individuals, freed theirslaves as an act of piety.” (“How Christianity changed the world, s.274 Alvin J. Schmidt).
I tillegg til et annet menneskesyn enn det man hadde i antikken brakte også kristendommen med seg et nytt syn på manuelt arbeid noe som kom til utrykk allerede i Paulus brev; ”Den som ikke arbeider skal heller ikke spise” ( 2 Tess 3.10), ”Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene slik vi har pålagt dere” (1 Tess 4.11) Disse tankene finner vi igjen i klosterreglene. For eksempel står det i Benedikts regel skrevet av Benedikt av Nurcia på 500 tallet at ”Lediggang er sjelens fiende. Derfor skal brødrene arbeide med sine hender…”(Klosterliv i vesten s.87) I samme bok sier Erik Gunnes; ”Helt fra klostervesenets oppkomst var det vanlig at munkene arbeidet med sine hender.”(Klosterliv i vesten s. 31) Benedikts regel er viktig fordi den fikk så stor innflytelse ”Denne regelen så dagens lys under folkevandringene stormer. Ut gjennom århundrene som fulgte ble den etter hvert rettesnor og norm for hovedmassen av de hundrevis av klostre som i løpet av frankisk tid ble stiftet i Vest-Europa. Og ettersom Vestens åndelige ledere ble formet enten i klostrene eller i nær kontakt med dem, må Benedikts regel…bli en sentral kilde til forståelse av den vesterlandske kultur.”(Klosterliv i vesten, s.9 Erik Gunnes). De kristnes holdning til manuelt arbeid hadde også en positiv effekt i forhold til slaveriet: ”When new values and ideas are introduced and applied to a spesific sosil phenomenon, they commonly produce more than one effect.. This was also true with regard to Christians giving dignity to work and labor. A noteworthy by-product of the dignity and honor given to labor was that it undermined slavery, as the historian Kenneth Latourette has pointed out.” (How Christianity changed the world, s.196, Alvin J. Schmidt)
Men at slaveriet for det meste forsvant og, de kristnes holdning til manuelt arbeid hadde flere konsekvenser. Og her kommer vi etter hvert inn på den teknologiske utviklingen i middel alderen. Rodney Stark gir et godt eksempel på dette; ”The Romans understood waterpower but could see no reason to eksploit it, because there was no shortage of slaves to do needed tasks. Why would a Roman nobleman spend money to construct a spillway and a waterwheel to grind grain into flour when he had plenty of slaves with the time and energy simply to turn the mill by hand? In contrast, an inventory conducted in the ninth century found that one-third of the estates along the Seine River in the area around Paris had water mills, most of these being on religious estates.”(Victory of reason, s.38).
Den nye holdningen til manuelt arbeid og at slaveriet forsvant, trigget effektivisering og utvikling av teknologi på mange felter, men kanskje særlig innen landbruk. Vannkraft og vindkraft ble tatt i bruk. Utviklingen av nye og mer effektive ploger, og nye typer seletøy som gjorde det mulig å utnytte hesten til å pløye jorden, effektiviserte jordbruket. En annen effektivisering ble tredelt åkerbruk, hvor man delte åkrene i tre og plantet slik at man fikk høstet både vår og høst, mens den tredje delen lå brakk. En effektivisering av landbruket er kanskje ikke så spektakulært som Colosseum eller Forum Romanum, men bidro til å heve folks levestandar. I motsetning til hva man kanskje skulle tro sier Rodney Stark;”Not only did most Europeans eat far better during the Dark Ages than in Roman times but they were healthier, more energetic, and probably more intelligent.” (Victory of reason, s. 42)
I boken “Chathedral, Forge and Watherwheel, Technology and invention in the Middle Ages” sier Frances og Joseph Gies: “Today we recognize that one of the great technological revolutions took place during the medieval millennium with the disappearance of mass slavery, the shift to wather- and windpower, the introduction of the open- field system of agriculture and the importation, adaption, or invention of an array of devices, from the wheelbarrow to double-entry bookkeeping, climaxed by those two avatars of modern Western civilization, firearms and printing”
Avslutningsvis vil jeg igjen sitere Rodney Stark: “Christianity did not plunge Europe into an era of ignorance and backwardness. Rather, so much technical progress took place during this era that by no later than the thirteenth century, European technology surpassed anything to be found elsewhere in the world” ( To the glory of God, s.134)
Del 8
0 Comments:
Post a Comment
<< Home