Den kristnes utfordring.
I en artikkel i den danske avisen Kristelig Dagblad hevdes det at Islam har gjort danskene mer troende. Ikke i den forstand at veldig mange dansker er blitt muslimer, men at dansker er blitt mer opptatt av tro og åndelige spørsmål, kanskje nettopp fordi utfordringen fra islam har fått folk til å stille seg selv spørsmålet om hvor de står i forhold til trosspørsmål. I artikkelen står det:
”Optællinger af antallet af artikler i danske aviser hvor ord som Gud, Jesus eller Allah optræder, taler sit eget tydelige sprog. Fra 1995 til 2004 har der været en stigning på over 300 procent. I samme periode er antallet af artikler om emner som sex, politik eller computere blot steget med et sted mellem 80 og 150 procent”
Hvilket i seg selv er oppsiktsvekkende nok, Men det som kanskje er vel så overraskende er det følgende:
”Tilbage i 1970 opfattede 61 procent af danskerne sig som kristne. I år er det hele 72 procent af befolkningen, som gør det.
I 1999 sagde 50 procent af danskerne, at de bad af og til. I år er det 57 procent, som siger det.
I 1981 sagde 23 procent af befolkningen, at de hverken troede på en personlig gud eller nogen åndelig kraft. I år er det tal faldet til 16 procent.
Frem til slutningen af 1990'erne sagde omtrent halvdelen af befolkningen, at de aldrig gik i kirke. I år viser det sig at være under en tredjedel af befolkningen, som kommer med den udmelding, når de bliver spurgt”
Artikkelen peker videre på at folks søken etter tro ikke utelukkende leder folk tilbake til kristendommen, men også i stor grad til alternativ åndelighet. Dette representerer en utfordring for oss kristne på flere plan. For det første har det gjennom de siste 200 årene vært en massiv mytedannelse vedrørende kristendommen på mange områder. Et eksempel er f. eks om forholdet mellom kristendom og vitenskap som jeg har prøvd å skrive litt om. Men det gjelder ikke bare kristendom og vitenskap, på en rekke områder er kristendommen forvrengt. Selvfølgelig har kristne selv en del av skylden for dette, men det er ikke til å komme fra at en rekke fremtredene intellektuelle de siste 200 årene har hatt en klar antikristelig agenda og har gjort det de kan for å stille kristendommen i et dårlig lys, noe de også i stor grad har lykkes i. Dette representerer et stort problem, fordi når folk blir presentert for evangeliet sitter de ofte i utgangspunktet med masse feilaktige tanker som faktisk hindrer dem fra å høre det egentlige budskapet. Derfor er det viktig at vi skaffer oss kunnskap slik at vi kan være i stand til å imøtegå f. eks. historiske feil og forvrengninger. I tillegg trenger vi å bli klar over hva slags filosofiske strømninger som rører seg i samfunnet så vi ikke ender opp med å slåss mot vindmøller.
Vi lever i en tid som på noen områder kan sammenlignes med senantikken, hvor kristendommen var en religion på linje med en rekke andre og man kunne drive religiøs ”shopping” etter som det passet enn. Vi har noe å lære av den tidens kirkefedre. Mange av dem var i tillegg til å være godt teologisk skolert, vel bevandret i de filosofiske strømningene i den tiden og dermed også godt i stand til å imøtegå den. Og de var i debatt med den tidens ledende filosofer. Robert Wilken sier i sin bok “The Spirit of Early Christian Thought” :
” One of the most remarkable features of intellectual life in the Roman Empire is not only that the church attracted gifted thinkers from the society but also that their writings became the object of serious criticism by the best philosophical minds of the day, among them Galen in the second century and Porphyry in the third. The persistence of argument and debate between Christians and pagans over the course of several centuries lays to rest the view that Christianity undermined confidence in the power of reason. Christian thinkers could not be summarily dismissed.”
Francis Shaeffer var et eksempel på en “moderne kirkefader” i siste halvdel av 1900 tallet, som møtte den tiden med åndelig klarsyn og intellektuell kritikk. Vi trenger å be om flere slike ”kirkefedre” som kan møte den tid og utfordring vi står i. Og vi trenger å be om visdom for oss selv. Det er så lett å henge seg opp i perifere ting, vi trenger både åndelig og intellektuelt klarsyn slik at vi kan være i stand til å fokusere på det som er viktig og sentralt, både i evangeliet, og i det samfunnet vi lever i. Vår utfordring er å peke på for det postmoderne søkende mennesket, at evangeliet er det beste alternativet både fra et intellektuelt, historisk og åndelig perspektiv.
”Optællinger af antallet af artikler i danske aviser hvor ord som Gud, Jesus eller Allah optræder, taler sit eget tydelige sprog. Fra 1995 til 2004 har der været en stigning på over 300 procent. I samme periode er antallet af artikler om emner som sex, politik eller computere blot steget med et sted mellem 80 og 150 procent”
Hvilket i seg selv er oppsiktsvekkende nok, Men det som kanskje er vel så overraskende er det følgende:
”Tilbage i 1970 opfattede 61 procent af danskerne sig som kristne. I år er det hele 72 procent af befolkningen, som gør det.
I 1999 sagde 50 procent af danskerne, at de bad af og til. I år er det 57 procent, som siger det.
I 1981 sagde 23 procent af befolkningen, at de hverken troede på en personlig gud eller nogen åndelig kraft. I år er det tal faldet til 16 procent.
Frem til slutningen af 1990'erne sagde omtrent halvdelen af befolkningen, at de aldrig gik i kirke. I år viser det sig at være under en tredjedel af befolkningen, som kommer med den udmelding, når de bliver spurgt”
Artikkelen peker videre på at folks søken etter tro ikke utelukkende leder folk tilbake til kristendommen, men også i stor grad til alternativ åndelighet. Dette representerer en utfordring for oss kristne på flere plan. For det første har det gjennom de siste 200 årene vært en massiv mytedannelse vedrørende kristendommen på mange områder. Et eksempel er f. eks om forholdet mellom kristendom og vitenskap som jeg har prøvd å skrive litt om. Men det gjelder ikke bare kristendom og vitenskap, på en rekke områder er kristendommen forvrengt. Selvfølgelig har kristne selv en del av skylden for dette, men det er ikke til å komme fra at en rekke fremtredene intellektuelle de siste 200 årene har hatt en klar antikristelig agenda og har gjort det de kan for å stille kristendommen i et dårlig lys, noe de også i stor grad har lykkes i. Dette representerer et stort problem, fordi når folk blir presentert for evangeliet sitter de ofte i utgangspunktet med masse feilaktige tanker som faktisk hindrer dem fra å høre det egentlige budskapet. Derfor er det viktig at vi skaffer oss kunnskap slik at vi kan være i stand til å imøtegå f. eks. historiske feil og forvrengninger. I tillegg trenger vi å bli klar over hva slags filosofiske strømninger som rører seg i samfunnet så vi ikke ender opp med å slåss mot vindmøller.
Vi lever i en tid som på noen områder kan sammenlignes med senantikken, hvor kristendommen var en religion på linje med en rekke andre og man kunne drive religiøs ”shopping” etter som det passet enn. Vi har noe å lære av den tidens kirkefedre. Mange av dem var i tillegg til å være godt teologisk skolert, vel bevandret i de filosofiske strømningene i den tiden og dermed også godt i stand til å imøtegå den. Og de var i debatt med den tidens ledende filosofer. Robert Wilken sier i sin bok “The Spirit of Early Christian Thought” :
” One of the most remarkable features of intellectual life in the Roman Empire is not only that the church attracted gifted thinkers from the society but also that their writings became the object of serious criticism by the best philosophical minds of the day, among them Galen in the second century and Porphyry in the third. The persistence of argument and debate between Christians and pagans over the course of several centuries lays to rest the view that Christianity undermined confidence in the power of reason. Christian thinkers could not be summarily dismissed.”
Francis Shaeffer var et eksempel på en “moderne kirkefader” i siste halvdel av 1900 tallet, som møtte den tiden med åndelig klarsyn og intellektuell kritikk. Vi trenger å be om flere slike ”kirkefedre” som kan møte den tid og utfordring vi står i. Og vi trenger å be om visdom for oss selv. Det er så lett å henge seg opp i perifere ting, vi trenger både åndelig og intellektuelt klarsyn slik at vi kan være i stand til å fokusere på det som er viktig og sentralt, både i evangeliet, og i det samfunnet vi lever i. Vår utfordring er å peke på for det postmoderne søkende mennesket, at evangeliet er det beste alternativet både fra et intellektuelt, historisk og åndelig perspektiv.
0 Comments:
Post a Comment
<< Home