Tuesday, October 31, 2006

Kristendom og vitenskap. Del 8

Til slutt i min artikkelserie skal jeg se litt på den “Kopernikanske revolusjonen” som den har blitt kalt. Var det nå slik at Kopernikus brakte noe helt nytt, ukjent og revolusjonerende til verden? Det blir ofte fremstilt slik, men virkeligheten er, som den ofte er, mer nyansert.
Kopernikus ble født i Polen i 1473 og han studerte ved en rekke universitet. Han studerte i Krakow, Bologna, Padua og Ferrara. Og som Rodney stark sier:
”…the notion that the earth circles around the sund did not come to him out of the blue; rather, Copernicus was taught the essential fundamentals leading to the heliocentric model by his Scholastic professors. That is, the heliocentric model was developed gradually by a succession of then-famous (but now sadly neglected) Scholastic scientists over the previous two centuries, their conclusions about mechanics being so well formulated that “Copernicus could not improve upon them” For all the profundity of his contribution, Copernicus is best understood as having added the implicit next step.” (For the glory of God, s.136-137)

La oss se litt på noen av disse som gikk foran Kopernikus:
Jean Buridan (1300-1358) var rektor på universitetet i Paris. Rodney Stark sier:”Buridan also wrote a long discussion on the propotion that the earth turns on its axis, thus creating the appearance that other heavenly bodies such as the sun and moon rise and set. He particulary emphasized that it is more parsimonious to assume that the earth rotates, as this would require far less velocity than would be needed to enable the distant bodies to circle the earth.” (To the glory of God, s.137)

En annen viktig person var Nicole d`Oresme( c. 1316- 1390), som også var rektor ved universitetet i Paris. Han fant svaret på følgende argumenter som ble brukt mot ideen om at jorden bevegets seg: Hvis jorden beveger seg ville det føles en konstant og kraftig vind som et resultat. Et annet argument var at dersom man skjøt en pil rett opp ville jordens bevegelse føre til at pilen ville falle ned bak, eller foran den som skjøt den hvis jorden beveget seg. Rodney Stark sier: ”Building on Buridans work, Oresme overcame both of these objections. There is no wind from the east because the motion of the earth is imparted to all objects on the earth or close by, including the atmosphere. That also answers the second objections: arrows shot into the air not only have vertical impetus imposed on them by the bow; they also have horizontal impetus conferred on them by the turning earth…As university professors began to teach that sunrise and sunset could be caused by the daily rotation of the earth, it was no longer necessary to assume that the sun circled the earth-the notion of a heliocentric solar system became increasingly plausible and inviting.”(To the glory of God, s.137)

Et viktig poeng er det følgende: ”All this prior theorizing was known to Copernicus” (To the glory of God, s.138, Rodney Stark) Kopernikus kunne med andre ord bare bygge videre på det grunnlaget andre hadde lagt før ham. Kopernicus verk ”Om himmelsfærenes omdreining” som ble gitt ut i 1543, det samme år som han døde, skapte den ingen reaksjon fra Kirkens side. Det Kopernikanske astronomiske system ble faktisk bruk av Den Katolske Kirke. "When the Catholic Church instituted the Gregorian calendar reform in 1586, the new calendar was based on astronomical tables calculated using the Copernican astronomical system.” (Science and Religion 1450-1900, s.9, Richard G. Olsen)

Det var først nesten 75 år etter utgivelsen at noen i Den Katolske Kirken prøvde å undertykke det Kopernikanske systemet. Og når boken ble satt på listen over forbudte bøker skjedde det i forbindelse med Galileosaken som jeg har tatt opp her. Dette ble trigget av folk innen Dominikanerordenen, grunnet i et bestemt Bibelsyn. Det interessante er at medlemmer i Jesuitt ordenen fortsatte å undervise Kopernikansk astronomisk teori selv etter Galileosaken. ”Members of the Jesuit Order continued to teach Copernican astronomical theory as a hypothesis in their colleges througout the seventeenth and eighteenth centuries” (Science and Religion 1450-1900, s.14, Richard G. Olsen)

Vi sitter med andre ord igjen med det samme forhold vi har sett tidligere når det gjelder kristendom og vitenskap. Det er ikke snakk om kirkens menn mot sekulære forskere, men det handler om forskjellig syn innefor den kristne verden hvor forskerne like ofte var kirkens menn, som de som ønsket restriksjoner på forskningen. Derfor er det ikke til å komme fra at mange av de viktigste bidragsyterne innen vitenskap faktisk var kristne.

Men selv om det nå er slik at kristendom var vesentlig for at vitenskapen oppsto som Staney Jaki hevder, og at kristendommen har totalt sett vært positiv for vitenskapens utvikling som mange vitenskapshistorikere mener, er det noen grunn til at kristendommen skulle spille noen rolle i forhold til vitenskapen pr. i dag?
Her har historikeren Christopher Dawson sagt noen svært vise ord:
”Science provides, not a moral dynamic, but an intellectual technique. It is entirely indifferent to moral considerations, and lends itself with sublime impartiality to any power which knows how to use it…It is true that during the last century science has well served the cause humanity in countless ways, but this is precisely because it has been the servant of the humanitarian spirit which as we have seen, was not the product of science but of a distinctly religious tradition.” (Progress and religion, s. 176)


I en rekke artikler har jeg prøvd å gi noen få høydepunkter fra interaksjonen mellom kristendom og vitenskap fram til Galileosaken. Mye mer kunne vært sagt, og på mange måter har jeg bare skrapet i overflaten av den forskning som har vært gjort rundt dette emne i de senere år. Konklusjonen blir imidlertid at forholder mellom kristendom og vitenskap er svært annerledes en de tabloide og karikerte forestillingene som dessverre fortsatt finnes hos mange mennesker. Mitt håp er at artiklene har bidratt til å nyansere og kanskje skape interesse for fordyping i stoffet. Basert på moderne vitenskapshistorie behøver ingen lengre å godta påstandene om at kristendommen har vært et stort hinder for vitenskapens fremgang, tvert imot.


Bibliografi:

Apokryfene,2003 Det Norske Bibelselsap
Augustin, 2002 ”De civitate Dei” Pax forlag
J. D. Bernal, 1978 ”Vitenskapens historie” Pax forlag
Thomas Cahill,1999 ”Arven fra jødene”Genesis forlag
Bjørn Are Davidsen,1998 ”Da kvinnen fikk sjel” Luther forlag
Christopher Dawson, 2001 ”Progress and Religion” The Catholic University of America
Press
Trond Berg Eriksen, 1999 ”Tidens historie” Stenersens forlag
Trond Berg Eriksen, Knut Erik Tranøy, Guttorm Fløistad, 1985 ”Filosofi og vitenskap” Universitetsforlaget
Frances & Joseph Gies, 1994 ”Cathedral, Forge and Waterwheel” HarperCollins Publisher
Edward Grant, 1996 ”The Foundations of Modern Science in the Middle Ages” Cambridge University Press
Edward Grant, 2001 “God and Reason in the Middle Ages” Cambrigde University Press
Edward Grant, 2004 “Science and religion 400 BC – AD1550” The John Hopkins University Press
Erik Gunnes, 1986 Klosterliv i vesten” Aschehoug forlag
Peter Halldorf, 2001 ”21 kirkefedre” Luther forlag
Charles Homer Haskins, 1957 ”The Rise of Universities” Cornell University Press
Tony Lane, 1998 “Kristen tenkning i 2000 år” Forsythia forlag
Stanley Jaki, 1990 ”Science and Creation”, University Press of America
Richard Olson, 2004 “Science and religion 1450 – 1900” The John Hopkins University Press
Edward Peters, 1989 “Inquisition” University of California Press
Alvin Schmidt, 2004 “How Christianity Changed the World” Zondervan
Rodney Stark, 2003 “For the Glory of God” Princeton University Press
Rodney Stark 2005 “The Victory of Reason” Random House
Frances Yates, 2001 “Modernitetens okkulte inspirason” Pax forlag
Lynn White, 1965 ”Medieval Technology and Sosial Change” Oxford University Press
Alfred North Whitehead, 1967 “Science and the Modern World” The Free Press
Thomas Woods, 2005 “How the Catholic Church Buildt western Civilization” Regnery Publishing Inc.
Robert Louis Wilken, 2003 “The Spirit of Early Christian Thought” Yale University Press

Friday, October 27, 2006

Gullkorn av Chesterton

"There are those who hate Christianity and call their hatred an all-embracing love for all religions."

G. K. Chesterton

Thursday, October 26, 2006

Den kristnes utfordring.

I en artikkel i den danske avisen Kristelig Dagblad hevdes det at Islam har gjort danskene mer troende. Ikke i den forstand at veldig mange dansker er blitt muslimer, men at dansker er blitt mer opptatt av tro og åndelige spørsmål, kanskje nettopp fordi utfordringen fra islam har fått folk til å stille seg selv spørsmålet om hvor de står i forhold til trosspørsmål. I artikkelen står det:

”Optællinger af antallet af artikler i danske aviser hvor ord som Gud, Jesus eller Allah optræder, taler sit eget tydelige sprog. Fra 1995 til 2004 har der været en stigning på over 300 procent. I samme periode er antallet af artikler om emner som sex, politik eller computere blot steget med et sted mellem 80 og 150 procent”

Hvilket i seg selv er oppsiktsvekkende nok, Men det som kanskje er vel så overraskende er det følgende:

”Tilbage i 1970 opfattede 61 procent af danskerne sig som kristne. I år er det hele 72 procent af befolkningen, som gør det.
I 1999 sagde 50 procent af danskerne, at de bad af og til. I år er det 57 procent, som siger det.
I 1981 sagde 23 procent af befolkningen, at de hverken troede på en personlig gud eller nogen åndelig kraft. I år er det tal faldet til 16 procent.
Frem til slutningen af 1990'erne sagde omtrent halvdelen af befolkningen, at de aldrig gik i kirke. I år viser det sig at være under en tredjedel af befolkningen, som kommer med den udmelding, når de bliver spurgt”


Artikkelen peker videre på at folks søken etter tro ikke utelukkende leder folk tilbake til kristendommen, men også i stor grad til alternativ åndelighet. Dette representerer en utfordring for oss kristne på flere plan. For det første har det gjennom de siste 200 årene vært en massiv mytedannelse vedrørende kristendommen på mange områder. Et eksempel er f. eks om forholdet mellom kristendom og vitenskap som jeg har prøvd å skrive litt om. Men det gjelder ikke bare kristendom og vitenskap, på en rekke områder er kristendommen forvrengt. Selvfølgelig har kristne selv en del av skylden for dette, men det er ikke til å komme fra at en rekke fremtredene intellektuelle de siste 200 årene har hatt en klar antikristelig agenda og har gjort det de kan for å stille kristendommen i et dårlig lys, noe de også i stor grad har lykkes i. Dette representerer et stort problem, fordi når folk blir presentert for evangeliet sitter de ofte i utgangspunktet med masse feilaktige tanker som faktisk hindrer dem fra å høre det egentlige budskapet. Derfor er det viktig at vi skaffer oss kunnskap slik at vi kan være i stand til å imøtegå f. eks. historiske feil og forvrengninger. I tillegg trenger vi å bli klar over hva slags filosofiske strømninger som rører seg i samfunnet så vi ikke ender opp med å slåss mot vindmøller.

Vi lever i en tid som på noen områder kan sammenlignes med senantikken, hvor kristendommen var en religion på linje med en rekke andre og man kunne drive religiøs ”shopping” etter som det passet enn. Vi har noe å lære av den tidens kirkefedre. Mange av dem var i tillegg til å være godt teologisk skolert, vel bevandret i de filosofiske strømningene i den tiden og dermed også godt i stand til å imøtegå den. Og de var i debatt med den tidens ledende filosofer. Robert Wilken sier i sin bok “The Spirit of Early Christian Thought” :

” One of the most remarkable features of intellectual life in the Roman Empire is not only that the church attracted gifted thinkers from the society but also that their writings became the object of serious criticism by the best philosophical minds of the day, among them Galen in the second century and Porphyry in the third. The persistence of argument and debate between Christians and pagans over the course of several centuries lays to rest the view that Christianity undermined confidence in the power of reason. Christian thinkers could not be summarily dismissed.”

Francis Shaeffer var et eksempel på en “moderne kirkefader” i siste halvdel av 1900 tallet, som møtte den tiden med åndelig klarsyn og intellektuell kritikk. Vi trenger å be om flere slike ”kirkefedre” som kan møte den tid og utfordring vi står i. Og vi trenger å be om visdom for oss selv. Det er så lett å henge seg opp i perifere ting, vi trenger både åndelig og intellektuelt klarsyn slik at vi kan være i stand til å fokusere på det som er viktig og sentralt, både i evangeliet, og i det samfunnet vi lever i. Vår utfordring er å peke på for det postmoderne søkende mennesket, at evangeliet er det beste alternativet både fra et intellektuelt, historisk og åndelig perspektiv.

Wednesday, October 25, 2006

Visdomsord fra Chesterton!


"The true soldier fights not because he hates what is in front of him, but because he loves what is behind him."

G. K. Chesterton

Tuesday, October 24, 2006

Christianculture anbefaler!

Monday, October 23, 2006

Kristendom og vitenskap. Del 7

Jeg skal nå se litt på bakgrunnen for den teknologiske utviklingen i middelalderen. Nå vil nok noen mene at det i liten grad var noen teknologisk utvikling i middelalderen, men slik er det ikke. Både innen teknologi og en rekke andre felt var middelalderen en skapende periode.

Edward Grant sier følgende:” The Middle Ages was one of the most innovative periods in human history. Significant advances were made in commerce and numerous other fields. Among the innovations in technology were eyeglasses , the magnetic compass, the mechanical clock, firearms and the cannon, ship rudders, cranks to convert continuous rotary motion to reciprocating motion, and the printing press. Higher education saw the creation of the university. For the first time in banking, there were bills of exchange, checks, and marine insurance. These advances in commerce were supplemented by the development of codes of maritime law and the formation of joint stock companies. In medicine, human cadavers were dissected for the first time for teaching purposes in medical school. Government changed with the rise of the national state and the creation of the Magna Carta as well as the English parliament. The Middle Ages furthermore laid the basis for modern corporation, and in law, the foundation for the Western legal system. Polyphonic music is a product of the Middle Ages, and it was during this period that the Arabic number system was first adopted by the west. Medieval explorers expanded the horizons of Europe as never before…the Middle Ages, for the first time in the history of civilization, became a society in which innumerable questions about nature were raised and then resolved almost exclusively by the use of reason. That extraordinary achievement laid the foundation for the advancement of science, which depends upon reasoned analysis. Taken collectively, these are extraordinary achievements. Many other could be mentioned to show that the Middle Ages were a fertile and inventive period during which the foundations of Western civilization were laid and the way prepared for uninterrupted advancements over the next 500 years. These significant achievements occurred within a Christian civilization…”(Science and religion, s.12-13).

For å sette bakgrunnen for den teknologiske utviklingen i middelalderen i kontekst, og hvorfor den oppsto, så må vi se den i relasjon til gresk og romersk sivilisasjon.
Grekerne satte tankearbeid høyt, og så ned på manuelt arbeid, og derfor ble mye av det de bidro med svært abstrakt og a priori. Bernal sier at ”Gresk vitenskap er av en helt annen karakter enn tidligere sivilisasjoners, den er langt mer fornuftsbestemt og abstrakt, samtidig som den står like fjernt eller enda fjernere fra tekniske betraktninger.” (Vitenskapens historie s.166). Han sier videre at fordi gresk vitenskap ”manglet erfaringens overprøving, kom den lett til å fortape seg i gjetninger og abstraksjoner.” (Vitenskapens historie s.169).
Tekniske nyvinninger var heller ikke noe grekerne bidro sterkt til. Et av få unntak er Arkimedes. Han fant opp forskjellige tekniske konstruksjoner som vannskruet, som kan heve vann fra et lavere til et høyere nivå, et taljesystem til sjøsetting av store skip, og en kastemaskin til bruk i krig.(Filosofi og vitenskap s.170 Berg Eriksen, Tranøy, Fløistad) Gjennom tekniske og praktiske løsninger fant han også svar på teoretiske problem. ”Det var først med Arkimedes at det ble bygd bro mellom teknikk og vitenskap som inspirerte i begge retninger.”(Filosofi og vitenskap s.170). Men Arkimedes er unntaket, ikke regelen, og boka ”Filosofi og vitenskap” setter ord på det spørsmålet vi sitter igjen med: ”Etter å ha blitt kjent med Arkimedes blir det gamle spørsmålet om hvorfor ikke antikken utviklet en teknisk kultur enda mer påtrengende” ( Filosofi og vitenskap s. 171 Berg Eriksen, Tranøy, Fløistad )

En viktig faktor i grekernes motvilje mot manuelt arbeid var slaveriet. Det blir anslått at det i Athen fantes 150 000 borgere og 100 000 slaver på 400 tallet f. Kr. ”Slavene utførte en stor av det produktive arbeidet i de greske bystatene. De frie borgerne manglet respekt for manuelt og lønnet arbeid…Slaverier gav ubegrenset tilgang på arbeidskraft og arbeidstimer. Derfor fantes det ingen vektig grunn til å rasjonalisere produksjonen. Allerede Aristoteles hadde kalt slaven et for ”et redskap”, og romeren Varro sier når han omtaler de redskaper man bruker når man dyrker jorden: ”Noen deler dem inn i tre slag: talende redskaper, nesten-talende redskaper og stumme redskaper. De første er slavene. De andre er oksene, og de tredje er livløse verktøy”(Filosofi og vitenskap, s. 53-54, 171, Berg Eriksen,Tranøy ,Fløistad).

Romerne utviket store plantasjer, kalt latifundia som ble drevet ved hjelp av store menger slaver. Både det greske og romerske samfunn gjorde seg avhengig av slaver for å kunne fungere. ”But as M. I. Finley described, the Greeks and Romans achieved the first truly ”slave societies,” becoming highly dependent upon ”the large-scale employment of slave labor in both the countryside and the cities”.((For the glory of God, s.296 Rodney Stark)
Plutark ((ca, 46-120 e. Kr.) gir et innblikk i antikkens mentalitet i forhold til manuelt arbeid i sin beskrivelse av Arkimedes: ”Selv om Arkimedes` oppfinnelser hadde gitt ham ry for overmenneskelig oppfinnsomhet, synes han ikke det var bryet verd å skrive noe om slike emner. Han betraktet mekanikk og alle de kunster som rettet seg mot nytte og fortjeneste som uedle og skitne og rettet all sin ærgjerrighet mot spekulasjoner som er skjønne og skarpsindige nettopp fordi de ikke har noe med dagliglivets behov å gjøre.”…Plutarks uttalelse sier ikke noe om Arkimedes` innstilling, men Plutarks fordommer kan bidra til å forklare hvorfor Arkimedes` oppfinnelser ikke forandret den antikke kulturen.” (Filosofi og vitenskap, s. 171, Berg Eriksen,Tranøy og Fløistad)

I og med Romerrikets fall, og kristendommens fremvekst var det flere elementer som bidro til at slaveriet i løpet av middelalderen nesten forsvant fra Europa. ”Slavery began to decline in the latter days of the Roman Empire as direct result of military weakness…The”fall” of Rome caused a further decrease in slavery…Soon, in most parts of Western Europe slavery declined and then virtually disappeared with the emerge of the feudal system,”persisting” only around the edges of medieval Europe”(For the glory of God, s.299 Rodeny Stark)
Men romerrikets nedgang og fall var ikke den eneste grunnen til at slaveriet forsvant. For å sitere Stark.; ”Just as science arose only once ,so, to did effective moral opposition to slavery Christian theology was essential to both. This is not to deny that the early Christian condoned slavery. It is to recognize that of all the world`s religions, including the three great monotheisms, only in Christianity did the idea develop that slavery was sinful and must be abolished. Although it has been fashionable to deny it, antislavery doctrines began to appear in Christian theology soon after the decline of Rome and were accompanied by the eventual disappearance of slavery in all but the fringes of Christian Europe.” (For the glory of God s.291)

Som Stark også peker på, betyr ikke dette at ingen kristne hadde slaver. For eksempel aksepterte flere av kirkeferdene slaveri, og pave Innocent 8 tok imot slaver fra kong Ferdinan. Men det forandrer ikke på det faktum at i den kristne kulturen som oppsto i etterkant av antikken forsvant etter hvert det aller meste av slaveriet, og kristen tenkning og teologi var vesentlig for at det skjedde.

Som vi allerede har sett så gir romeren Varro oss en ide om hvordan man oppfattet slaven i antikken; som et redskap på linje med dyr og verktøy. Stark peker på hvordan Platon og Aristoteles så på slaven: ”Plato did not belive that becoming a slave was simply a matter of bad luck; rather, in his view, nature creates a ”slavish people” lacking the mental capacity for virtue or culture, and fit only to serve. Because slaves have no souls, they have no “human rights,” and masters can treat them as they will.” Om Aristoteles skriver han: “He…justified slavery by drawing upon Plato`s biological claim-slavery is justified because slaves are more akin to dumb brutes than to free men…The basis for slavery, he wrote, is innate: “From the hour of their birth, some are marked out for subjection, other for rule”(For the glory of God s.327)
Både Platon og Aristoteles eide slaver. Det som dog er interessant her er antikkens syn på slaven som et redskap, og som en type mindreverdig menneske uten sjel som kunne behandles deretter. Det var dette menneskesynet som forandret seg da kristendommen kom, og som la grunnlaget for at slaveriet som institusjon forsvant. Kristendommen hevder at alle mennesker er skapt i Guds bilde og står likt innfor Gud. Paulus skrev i Gal.3,28 at ”Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle en, i Kristus Jesus” Slaven ble i og med kristendommen et menneske med sjel, skapt i Guds bilde, og var ikke lenger bare et redskap som kunne behandles slik man fant for godt.
I det andre og tredje århundre, var for eksempel kristne involvert i å få satt fri slaver. ”How many slaves were freed during the early years of Christianity can never be known, but that there were many is illustrated by W. E. Leckty, who said “St. Melania was said to have emancipated 8000 slaves; St.Ovidius, a rich matyr of Gaul, 5000; hCromatius…1400; Hermes…1200…many of the Christian clergy at Hippo under the rule of ST. Augustin, as well as great numbers of private individuals, freed theirslaves as an act of piety.” (“How Christianity changed the world, s.274 Alvin J. Schmidt).

I tillegg til et annet menneskesyn enn det man hadde i antikken brakte også kristendommen med seg et nytt syn på manuelt arbeid noe som kom til utrykk allerede i Paulus brev; ”Den som ikke arbeider skal heller ikke spise” ( 2 Tess 3.10), ”Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene slik vi har pålagt dere” (1 Tess 4.11) Disse tankene finner vi igjen i klosterreglene. For eksempel står det i Benedikts regel skrevet av Benedikt av Nurcia på 500 tallet at ”Lediggang er sjelens fiende. Derfor skal brødrene arbeide med sine hender…”(Klosterliv i vesten s.87) I samme bok sier Erik Gunnes; ”Helt fra klostervesenets oppkomst var det vanlig at munkene arbeidet med sine hender.”(Klosterliv i vesten s. 31) Benedikts regel er viktig fordi den fikk så stor innflytelse ”Denne regelen så dagens lys under folkevandringene stormer. Ut gjennom århundrene som fulgte ble den etter hvert rettesnor og norm for hovedmassen av de hundrevis av klostre som i løpet av frankisk tid ble stiftet i Vest-Europa. Og ettersom Vestens åndelige ledere ble formet enten i klostrene eller i nær kontakt med dem, må Benedikts regel…bli en sentral kilde til forståelse av den vesterlandske kultur.”(Klosterliv i vesten, s.9 Erik Gunnes). De kristnes holdning til manuelt arbeid hadde også en positiv effekt i forhold til slaveriet: ”When new values and ideas are introduced and applied to a spesific sosil phenomenon, they commonly produce more than one effect.. This was also true with regard to Christians giving dignity to work and labor. A noteworthy by-product of the dignity and honor given to labor was that it undermined slavery, as the historian Kenneth Latourette has pointed out.” (How Christianity changed the world, s.196, Alvin J. Schmidt)

Men at slaveriet for det meste forsvant og, de kristnes holdning til manuelt arbeid hadde flere konsekvenser. Og her kommer vi etter hvert inn på den teknologiske utviklingen i middel alderen. Rodney Stark gir et godt eksempel på dette; ”The Romans understood waterpower but could see no reason to eksploit it, because there was no shortage of slaves to do needed tasks. Why would a Roman nobleman spend money to construct a spillway and a waterwheel to grind grain into flour when he had plenty of slaves with the time and energy simply to turn the mill by hand? In contrast, an inventory conducted in the ninth century found that one-third of the estates along the Seine River in the area around Paris had water mills, most of these being on religious estates.”(Victory of reason, s.38).
Den nye holdningen til manuelt arbeid og at slaveriet forsvant, trigget effektivisering og utvikling av teknologi på mange felter, men kanskje særlig innen landbruk. Vannkraft og vindkraft ble tatt i bruk. Utviklingen av nye og mer effektive ploger, og nye typer seletøy som gjorde det mulig å utnytte hesten til å pløye jorden, effektiviserte jordbruket. En annen effektivisering ble tredelt åkerbruk, hvor man delte åkrene i tre og plantet slik at man fikk høstet både vår og høst, mens den tredje delen lå brakk. En effektivisering av landbruket er kanskje ikke så spektakulært som Colosseum eller Forum Romanum, men bidro til å heve folks levestandar. I motsetning til hva man kanskje skulle tro sier Rodney Stark;”Not only did most Europeans eat far better during the Dark Ages than in Roman times but they were healthier, more energetic, and probably more intelligent.” (Victory of reason, s. 42)

I boken “Chathedral, Forge and Watherwheel, Technology and invention in the Middle Ages” sier Frances og Joseph Gies: “Today we recognize that one of the great technological revolutions took place during the medieval millennium with the disappearance of mass slavery, the shift to wather- and windpower, the introduction of the open- field system of agriculture and the importation, adaption, or invention of an array of devices, from the wheelbarrow to double-entry bookkeeping, climaxed by those two avatars of modern Western civilization, firearms and printing”


Avslutningsvis vil jeg igjen sitere Rodney Stark: “Christianity did not plunge Europe into an era of ignorance and backwardness. Rather, so much technical progress took place during this era that by no later than the thirteenth century, European technology surpassed anything to be found elsewhere in the world” ( To the glory of God, s.134)

Del 8

Thursday, October 19, 2006

Christianculture anbefaler!

Jeg anbefaler følgende artikkel i Dagen:

– Europeere kjenner ikke islams trykk
– De greske kristne overlevde som kristne trass i fire hundre år under ottomansk islamistisk trykk. Nå er jeg urolig for vesteuropeerne. For dere har ikke den samme erfaringen med politisk islam som oss. Les resten av artikkelen

Wednesday, October 18, 2006

Historikeren Christopher Dawson.

Christopher Dawson (1880-1970) var en historiker som gikk mot strømmen. I en tid da de fleste anså religion som noe med svinnende relevans for samfunnet og dets utvikling, hevded Dawson at religion lå i hjertet av kulturen og var uløselig knyttet til den. Dawson var en visjonær historiker, og er blitt sammenlignet med Spengler og Toynbee. Dawson konkluderte med at den vestlige sivilisasjon måtte finne tilbake til sine åndelige røtter og revitalisere kristendommen, eller oppleve å miste sin kultur. Mange av Christopher Dawsons tanker er i dag mer aktuelle en noen gang og fortjener oppmerskomhet I boken Progress and Religion konkludere han med følgende:

"We are only just beginning to understand how intimately and profoundly the vitality of a society is bound up with its religion. It is the religious impulse which supplies the cohesive force which unifies a society and a culture. The great sivilizations of the world do not produce the great religions as a kind of cultural by-product; in a very real sense the great religions are the foundations on which the great civilizations rest. A society which has lost its religion becomes sooner or later a society which has lost its culture."

For interesserte anbefaler jeg følgende artikkler om Christopher Dawson:

The Vision of Christopher Dawson

The Relevance of Christopher Dawson

Friday, October 13, 2006

Grusomme overgrep mot kristne i Irak.

Vi hører mye om de sekteriske motsetningene og voldshandlingene i Irak mellom Sunni og Shia muslimer. En annen tragedi som sjelden når media er forfølgelsen og volden mot den kristne minoriteten i Irak. Kirker blir bombet.Flere prester er blitt halshogget, unge jenter er blitt voldtatt og drept, og for noen dager siden ble en fjorten år gammel gutt korsfestet. Eskaleringen av volden mot den kristne minoriteten har økt gjennom ramadan og trussler mot kristne har i det siste ofte blitt knyttet opp mot pavens uttalelser.

Se følgende linker:

Assyrian International News Agency

Compass Direct News

Saturday, October 07, 2006

Det multikulturelle prosjektet slår sprekker.

De negative resultatene av det multikulturelle prosjektet begynner nå å bli mer og mer tydelig i flere land. Vi så det allerede i de kraftige opptøyene i Frankrike og enkelte andre land i fjor på denne tid . Under Ramadan (en tilfeldighet?) i år har det også vært opptøyer i flere steder, bl.a. i Brussel.
I Storbritannia har det vært voldelige opptøyer mellom muslimer og ikke muslimer, og i Frankrike sier den franske politifagforeningen Police union at de er i en form for borgerkrigslignende tilstand med muslimske ungdommer. Så mange som 2500 politifolk er blitt skadet i Frankriket siste år i kamper med muslimsk ungdom.

Les forøvrig denne artikelen publisert 5/12-05 av Fjordman.

Selvsensuren øker.

Selvsensuren griper om seg i Europa. Mozartoperaen som ble tatt av programmet av frykt for muslimske reaksjoner, er desverre bare et av flere eksempler i det siste. I Spania har man bestemt seg for å kutte ut deler av en flere hundre år gammel tradisjonell festival som feirer gjennerobringen av Spania, også dette av frykt for å bli mål for muslimsk vrede. Forlaget Looseleaf Law Publications bestemte seg nylig for ikke å publisere en bok som tok for seg psykologien bak islamsk terror og var skrevet av en fagperson, også her av frykt for egen sikkerhet. Og idag kan vi lese at et Londongalleri har fjernet verkene til surrealisten Hans Bellmer av frykt for å støte muslimer, dette til tross for at verkene ikke hadde noen direkte kobling til Islam.
Her ser vi selvsensur på alt fra kunst og kultur til tradisjoner og akademiske verk. Disse reaksjonene er forståelige, men beklagelige. Problemet er, som Vebjørn Selbekk fikk kjenne på kroppen, at de personlige omkostningene for å stikke seg frem er svært store. Spørsmålet vi må stille oss er om ikke omkostningene ved selvsensur på sikt vil være større, ikke minst for kommende genersjoner.

Friday, October 06, 2006

Kristendom og vitenskap. Del 6

Til tross for opplysningsfilosofene som prøvde å fremstille middelalderen som en tid med overtro og intellektuelt mørke, ser vi at det var nettopp middelalderens kristne som institusjonaliserte rasjonell tenkning og forskning i universitetene.
Charles Homer Haskins sier i “The rise of universities”: ”Universities, like cathedrals and parliaments, are a product of the Middle Ages. The Greeks and the Romans, strange as it may seem, had no universities in the sense in which the word has been used for the past seven centuries. They had higher education, but the terms are not synonymous. Much of their instruction in law, rhetoric, and philosophy it would be hard to surpass, but it was not organized into the form of permanent institutions of learning…Only in the twelfth and thirteenth centuries do there emerge in the world those features of organized education with which we are most familiar, all that machinery of instruction represented by faculties and colleges and courses of study, examinations and commencements and academic degrees. In all these matters we are the heirs and successors, not of Athens and Alexandria, but of Paris and Bologna…the university of the twentieth century is the lineal descendant of mediaeval Paris and Bologna
Universitetene hadde sitt opphav i katedralskolene som var skoler sponset av katedralene rund om i Europa. Grant sier : ”The university as we know it today has evolved from its first beginnings in the Middle Ages, when…it was already in existence in three different places by 1200. In short, the university was a medieval invention. Nothing like it had ever been developed in any preceding or contemporary civilization. The university did not appear on the scene full blown, but had an evolutionary history that begins with the cathedral schools a class of schools sponsored by cathedrals that flourished in Europe during the eleventh and twelfth centuries.”(Science and religion, s.170)

Universitetenes betydning kan ikke overdrives. Uten universitetet i middelalderen ville vi ikke hatt den vitenskapelige revolusjon. Grant sier : ”A …pre-condition for the Scientific Revolution was the formation of the medieval university. The universities …were different from anything the world had ever seen. Nothing in Islam, China, or India, or in the ancient civilizations of South America, was comparable to the medieval university. It is in this remarkable institution, and its unusual activities that the foundations of modern science must be sought.”
Videre peker Grant på at eksistensen av et skille mellom stat og kirke var av stor betydning for fremveksten av universitetene: “The university … was made possible because of the evolution of medieval Latin society permitted the separate existence of church and state, each of which was willing to recognize the separate existence of corporate entities such as the university. (Sciense and religion,s.172)
Nettopp dette gjorde at universitetene hadde et relativt stor frihet. ”The Middle Ages transmitted … a remarkable legacy of relatively free rational inquiry…Almost from the outset , masters of art struggled to win a much academic freedom as they possible could…they achieved a surprisingly large degree of freedom during the Middle Ages”(Grant, “The foundations of modern science in the Middle Ages”,s.199).

Oversettelsen av Aristoteles fra gresk og arabisk på 11-1200 tallet og universitetene brakte en monumental forandring i det intellektuelle liv i Europa. Og det skjedde ikke uten brytninger. Det som dog er viktig å huske på når det gjelder kontroverser mellom tro og vitenskap i middelalderen er at det hele foregikk innenfor rammen av en kristen kultur. Det var ikke en kamp mellom kristne på den ene siden, og sekulære forskere på den ande som det noen ganger gis inntrykk av.
Edward Grant slår en kraftig spiker i kista på ideen om dette som en kamp mellom teologene og sekulære forskere: “What is rather amazing in the Middle Ages is the fact that theologian, or more appropriately theologian-natural philosophers, as well as natural philosophers among the arts masters at the universities, employed a questioning approach toward a wide range of problems involving nature, the supernatural, and hypothetical and imaginary conditions. They were as interested in the way things might have been if God hade made the world differently, or if he had created other worlds, as they were about phenomena in the real world. This inquiring spirit was a major development in the Western world during the Middle Ages. It was, as I have described it elsewhere, a spirit of “probing and poking around” … What is perhaps most astonishing about this new spirit is that it was dominated by theologians who employed the analytic skills they acquired at the universities to cope with questions and problems in natural philosophy as well as in theology.” (Science and religion s.224)

Når det gjelder kontroversene som oppsto, fikk de i selv den effekt at det bidro til den intellektuelle utvikling. Som jeg tidligere har vist til var mye av det grekerne kom frem til feil, og nettopp derfor var kontroversene viktige, fordi de tvang datidens intellektuelle til å nærme seg Aristoteles med nye øyne.
I 1277 ble universitetet i Paris forbud å undervise sider av Aristoteles som ble oppfattet som å være i strid med den katolske forståelsen av Gud og verden. Om ”fordømmelsene fra 1277” sier Thomas E. Woods: ”Even the Condemnations of 1277, however had a positive effect on the development of science. Pierre Duhem, one of the great twentieth-century historians of science, went so far as to argue that these condemnations represented the beginning of modern science. What Duhem and more recent scholars like A. C. Crombie and Edward Grant have suggested is that the condemnations forced thinkers to break out of the intellectual confinement that Aristotelian presuppositions had fastened upon them, and to think about the physical world in new ways. By condemning aspects of Aristotelian physical theory, they began to break Western scholars of the habit of relying so heavily on Aristotle, and gave them an opportunity to begin thinking in ways that departet from ancient assumptions”(How the Catholich Church buildt western civilization, s. 91)

Del 7

Tuesday, October 03, 2006

Christianculture anbefaler!

Per Edgar Kokkvold har skrevet forordet til Vebjørn Selbekks bok "Truet av islamister" som ble lansert idag. Kokkvolds forord er publisert her, og bør leses.