Kristendom og vitenskap. Del 5
Her fortsetter min artikkelserie om kristendom og vitenskap:
Kirkefedrenes instilling til hedensk lærdom varierte. Du hadde alt fra Tertullian med sine berømte ord; ”Hva har Athen å gjøre med Jerusalem? Hvilken likhet er det mellom Akademiet og Kirken?”(som sitert i ”21 Kirkefede”Peder Halldorf), til Augustin, Justin Martyr og Boethius i den andre enden av skalaen. Den holdningen som ble den rådene, var filosofien og den hedenske kunnskap som ”tjener” for teologien. Hedensk filosofi og kunnskap skulle ikke studeres for sin egen del, men som et redskap for teologien. Grant sier; “The most productive Christian attitude, however, regarded pagan philosophy as a repository of helpful ideas for the better understanding of Christianity itself. It was philosophy in the service of Christianity, a relationship that came to be called the ”handmaiden tradition.” In the course of the subsequent history, philosophy-by which I mean the amalgam of natural philosophy, science, and metaphysics-was destined to play a significant role in shaping Christian theology and instilling a scientific spirit and outlook in the Christian milieu, results that ultimately proved extremely beneficial to Western civilization.”(Sciense and Religion,s.105).
En mann som jeg allerde har nevnt, Boethius, som levde i tidlig middelalder skal vi vie litt oppmerksomhet. Han ble født rundt år 480, og kom fra en aristokratisk romersk familie.(Kristen tenkning, Tony Lane)Han kunne gresk, og oversatte flere av Aristoteles` verker om logikk til latin. Han har også muligens oversatt verk av Archimedes og Euclid. Han skrev også selv fem avhandlinger om logikk, og i tillegg flere kommentarer på verk om logikk. Boethius oversettelser og verk om logikk fikk en enorm innflytelse. Grant sier, ”When taken together all of this works and a few others were known as the ”old logic”(logica vetus) which with its emphasis on rationality, served as a major source of intellectual activity…between the sixth and eleventh centuries.” (Science and religion, s. 140) I denne tiden var Boethius oversettelser av Aristoteles det vesten kjente til av den greske filosofen. Boethius skrev også flere teologiske verk, og også her benyttet han seg av logikk og fornuft. Grant sier; ”Boethius began a trend that would eventually revolutionize Christian theology an transform it into a rationalistic and analytical disipline that made medieval theology different from anything that followed in subsequent centuries…But if Boethius made dramatic changes in the way theology was done, he was also a Christian who never intruded anything into his secular works on logic and the quadrivium that might suggest he was a Christian.” (Science and religion, s. 141). Boethius verk skulle bli sterkt vektlagt på Europas katedralskoler.
”The ressurection of Boethius old logic was a major impetus behind the appliation of reason to all kinds of problems in the late tenth century.” (Science and religion, Grant s.149)
Gerbert av Aurillius, som siden skulle bli Pave Sylvester 2. var lærer ved en katedralskole og var kanskje den første som for alvor satte fokus på Boethius verker. Grant sier ”In the eleventh century, Gerbert`s student s disseminated his love for learning and his teaching methods throughout northern Europe. As a consequence, logic became a basic subject of study in the cathedral schools of Europe. And in the twelfth and thirteenth centuries , would become even more deeply entrenched in the curricula of the cathedral schools and the universities of Europe.(Science and religion,Grant,s.150). Logikk var altså en del av både katedralskolene og universitetene fra før de øvrige Aristotelels verker ble oversatt fra arabisk og gresk Det skulle etter hvert også bli brukt i teologien. Grant sier: "The apparent power of logic and reasoned argumentation encouraged some early medieval authors to apply these powerful tools to theology, especially to the revealed truths of the faith, which were the focal points of medieval Christian theology. The application of reason and logic to revelation, and to theology in general, is a significant part of the medieval struggle between faith and reason, or, in its broader context, the relations between science and religion. There were indeed other important facets of the relations between science and religion in the late Middle Ages, but the interaction of reason and revelation appeared even before the introductions of Aristotle`s natural philosophy in the mid-twelfth century.
I lys av dette kommer opplysningstidens filosofers svartmaling av middelalderen som en tid av tro i motsetning til rasjonalitet og fornuft i et noe underlig lys. Middelalderens mennesker brukte til og med logikk på teologien. Som jeg allerde har sitert fra Grant: ”Boethius began a trend that would eventually revolutionize Christian theology an transform it into a rationalistic and analytical discipline”. Det er riktig nok at det i tidlig middelalder ikke skjedde de store og dramatiske fremskritt når det gjelder vitenskap og forskning, men som Grant sier om vitenskap og forskning i tidlig middelalder; ”That it reached even this relatively low level of scholarship is rather remarkable when one consider the great societal changes that where underway as a result of the barbarian invasions that had begun in earnest in the fourth century and continued until the tenth century.”(Science and religion s.145).
Del 6
Kirkefedrenes instilling til hedensk lærdom varierte. Du hadde alt fra Tertullian med sine berømte ord; ”Hva har Athen å gjøre med Jerusalem? Hvilken likhet er det mellom Akademiet og Kirken?”(som sitert i ”21 Kirkefede”Peder Halldorf), til Augustin, Justin Martyr og Boethius i den andre enden av skalaen. Den holdningen som ble den rådene, var filosofien og den hedenske kunnskap som ”tjener” for teologien. Hedensk filosofi og kunnskap skulle ikke studeres for sin egen del, men som et redskap for teologien. Grant sier; “The most productive Christian attitude, however, regarded pagan philosophy as a repository of helpful ideas for the better understanding of Christianity itself. It was philosophy in the service of Christianity, a relationship that came to be called the ”handmaiden tradition.” In the course of the subsequent history, philosophy-by which I mean the amalgam of natural philosophy, science, and metaphysics-was destined to play a significant role in shaping Christian theology and instilling a scientific spirit and outlook in the Christian milieu, results that ultimately proved extremely beneficial to Western civilization.”(Sciense and Religion,s.105).
En mann som jeg allerde har nevnt, Boethius, som levde i tidlig middelalder skal vi vie litt oppmerksomhet. Han ble født rundt år 480, og kom fra en aristokratisk romersk familie.(Kristen tenkning, Tony Lane)Han kunne gresk, og oversatte flere av Aristoteles` verker om logikk til latin. Han har også muligens oversatt verk av Archimedes og Euclid. Han skrev også selv fem avhandlinger om logikk, og i tillegg flere kommentarer på verk om logikk. Boethius oversettelser og verk om logikk fikk en enorm innflytelse. Grant sier, ”When taken together all of this works and a few others were known as the ”old logic”(logica vetus) which with its emphasis on rationality, served as a major source of intellectual activity…between the sixth and eleventh centuries.” (Science and religion, s. 140) I denne tiden var Boethius oversettelser av Aristoteles det vesten kjente til av den greske filosofen. Boethius skrev også flere teologiske verk, og også her benyttet han seg av logikk og fornuft. Grant sier; ”Boethius began a trend that would eventually revolutionize Christian theology an transform it into a rationalistic and analytical disipline that made medieval theology different from anything that followed in subsequent centuries…But if Boethius made dramatic changes in the way theology was done, he was also a Christian who never intruded anything into his secular works on logic and the quadrivium that might suggest he was a Christian.” (Science and religion, s. 141). Boethius verk skulle bli sterkt vektlagt på Europas katedralskoler.
”The ressurection of Boethius old logic was a major impetus behind the appliation of reason to all kinds of problems in the late tenth century.” (Science and religion, Grant s.149)
Gerbert av Aurillius, som siden skulle bli Pave Sylvester 2. var lærer ved en katedralskole og var kanskje den første som for alvor satte fokus på Boethius verker. Grant sier ”In the eleventh century, Gerbert`s student s disseminated his love for learning and his teaching methods throughout northern Europe. As a consequence, logic became a basic subject of study in the cathedral schools of Europe. And in the twelfth and thirteenth centuries , would become even more deeply entrenched in the curricula of the cathedral schools and the universities of Europe.(Science and religion,Grant,s.150). Logikk var altså en del av både katedralskolene og universitetene fra før de øvrige Aristotelels verker ble oversatt fra arabisk og gresk Det skulle etter hvert også bli brukt i teologien. Grant sier: "The apparent power of logic and reasoned argumentation encouraged some early medieval authors to apply these powerful tools to theology, especially to the revealed truths of the faith, which were the focal points of medieval Christian theology. The application of reason and logic to revelation, and to theology in general, is a significant part of the medieval struggle between faith and reason, or, in its broader context, the relations between science and religion. There were indeed other important facets of the relations between science and religion in the late Middle Ages, but the interaction of reason and revelation appeared even before the introductions of Aristotle`s natural philosophy in the mid-twelfth century.
I lys av dette kommer opplysningstidens filosofers svartmaling av middelalderen som en tid av tro i motsetning til rasjonalitet og fornuft i et noe underlig lys. Middelalderens mennesker brukte til og med logikk på teologien. Som jeg allerde har sitert fra Grant: ”Boethius began a trend that would eventually revolutionize Christian theology an transform it into a rationalistic and analytical discipline”. Det er riktig nok at det i tidlig middelalder ikke skjedde de store og dramatiske fremskritt når det gjelder vitenskap og forskning, men som Grant sier om vitenskap og forskning i tidlig middelalder; ”That it reached even this relatively low level of scholarship is rather remarkable when one consider the great societal changes that where underway as a result of the barbarian invasions that had begun in earnest in the fourth century and continued until the tenth century.”(Science and religion s.145).
Del 6
0 Comments:
Post a Comment
<< Home