Christianculture svarer på nok en kritikk fra Øyvind Strømmen
I sin siste artikkel utdyper Øvind Strømmen hva han legger i begrepet islamofob og hvorfor han mener at jeg fortjener denne betegnelsen. Problemet er at Strømmen tegner et bilde av meg som jeg ikke kan kjenne meg igjen i
Medisinsk sett er det å ha en fobi å ha en irrasjonel frykt for noe eller noen.
Jeg vedgår å være kritisk til islam, og bekymret over utviklingen i deler av den muslimske verden, men tatt verdenssituasjonen i betraktning kan jeg ikke gå med på at en slik bekymring er irrasjonell.
Problemet med den slags karakteristikker som Strømmen deler ut, er at det ikke er egnet til annet enn å føre folk rett i skyttergravene. Hadde jeg gjort som Strømmen kunne vi ha endt opp i hver vår skyttergrav og ropt islamofob og islamofil til hverandre. En debatt basert på argumenter i stedet for karakteristikker er mye mer fruktbart, fordi det gir grunnlag for refleksjon over eget ståsted , argumenter og hvordan man utrykker seg, og ikke minst fordi det tvinger enn til å fordype seg i stoffet.
Men i sin artikkel drar Strømmen debatten, ytterligere ned på et lavmål. Jeg begynner å bli temmelig lei av å stadig måtte tilbakevise ting Strømmen tillegger meg som jeg ikke mener.
Strømmen gir her sin definisjon av islamofobi:"Islamofobi er ikkje vesensforskjellig frå jødehat...
CC sin islamofobi er ikkje å samanlikna med jødehatet i Tyskland i førtiåra. CC er ikkje riv ruskande gal. Han minner meg meir om dei forstandige, tolerante og liberale jødehatarane som likevel hata jøder på attenhundretalet. Han er forsiktig med språket. Likevel sår han frø."
Det er godt å høre at Strømmen ikke mener at jeg er riv ruskende gal, men forøvrig tar han grunnleggende feil; jeg hater ikke muslimer. Jeg synes det er interessant at han legger merke til at jeg er forsiktig med språket. Det er nemlig en svært bevisst handling fra min side, men ikke for å så frø av hat som Strømmen tror, tvert imot. Grunnen til at jeg prøver å være svært forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg, er fordi jeg IKKE ønsker at min islamkritikk skal føre til hat mot muslimer. Det ville bryte med alt jeg tror på og står for å prøve å skape hat mot muslimer. Men jeg tar til etterretning at Strømmen har oppfattet det slik, og det er mulig jeg kan ha uttalt meg slurvete i det innlegget han kritiserer, men hvis han leser mine innlegg nøyere vil han se at jeg i min islamkritikk ganske konsekvent refererer til "radikal islam", "radikale elementer i islam" eller "uakseptable sider ved islam" og jeg taler aldri nedsettende om muslimer.
Strømmen siterer Stephen Schwartz som et sannhetsvitne på at jeg er islamofob:
"Islamofobi består i: å gå til åtak på heile islam som religion som eit problem for verda, fordøming av all islam og av all islamsk historie som ekstremistisk, å nekta for eksistensen av ein moderat muslimsk majoritet i den moderne verda"
Men han overser hovedpoenget mitt i det innlegget som er utgangspunktet for at han kaller meg islamofob :
"Å bare peke på vestlig utenrikspolitikk etc. for å forstå den økende konflikten er en avsporing som ikke vil føre frem. Vi må også være villig til å peke på de uakseptable sidene ved islam, og kreve en selverkjennelse og selvransakelse fra muslimsk hold. "
Min distinsjon her ved å refere til "uakseptable sider av islam" impliserer selvfølgelig at det finnes akseptable sider ved islam. På flere områder vil jeg som kristen sannsynligvis ha mer til felles med en muslim en enn sekulær nordmann.
Som sagt hvis Strømmen hadde tatt seg tid til å lese mine øvrige innlegg ville han ha sett at jeg ganske konsekvent ved min kritikk referer til "radikal islam"," radikale elementer i islam", og som her "uakseptable sider ved islam" Og jeg gjør den distinsjonen nettopp for at min kritikk ikke skal ramme alle muslimer.
På grunnlag av Strømmes egen definisjon av islamofobi tilbakeviser jeg hans beskyldninger om at jeg er islamofob, og jeg håper det er tak nok i ham til å innrømme å ha tatt feil. Jeg hater ikke muslimer. Som Strømmen selv har observert prøver jeg å være bevisst på hvordan jeg skrivet og jeg er det nettopp for å unngå å skape hat med det jeg skriver. Mye av Strømmens kritikk er basert på at han tar deler av det jeg sier som passer med hans fantasier om meg som islamofob, mens han overser det jeg sier som ikke passer inn, og han har etterhvert gått løs på et betydelig antall stråmenn i denne debatten.
Når det gjelder Strømmens kritikk av de kildene jeg bruke så har det etterhvert tegnet seg et mønster, noe som også tildels gjør seg gjeldene her. Istedet for å forholde seg til det jeg siterer eller henviser til, har han for vane å lete opp noe annet som vedkommende har sagt for så å tillegge meg dette eller bruke det som argument mot meg eller de kildene jeg bruker. Her er det også noen stråmenn som får gjennomgå.
Strømmen påstår jeg driver med kreativ historielesning når jeg sier at islam finner rettferdigjørelse av jihad og vold, mens kristen vold skjedde på "tross av kristen lære" som han sier. Men her vrir og vender han på hva jeg faktisk har sagt, og her er det jeg sa:
"er ingen tvil om at både kristne og muslimer har begått overgrep i historien, men det finnes en viktig forskjell.Det ligger i budskapet. I NT finnes ingen rettferdiggjørelse av religiøst begrunnet maktbruk, i motsetning til i islamsk skrifter."
Jeg oppfordrer Strømmen til å finne de versene i NT som oppfordrer til maktbruk. Problemet er at de finnes ikke, i motsetning til i Koranen.
Derimot stemmer det at Augustin begynte utviklingen av begrepet rettferdig krig og som siden ble utviklet videre av andre kristne tenkere. Augustin skrev i De civitate dei om kriteriene for at en krig skal kunne kalles rettferdig, og sier blant annet at ”Hvis en krig ikke er rettferdig vil det vise menneske ikke starte den, og dermed kunne unngå krig. Det er nemlig urett fra motpartens side som tvinger ham til å føre en rettferdig krig” Her setter Augustin kriterier for at en krig skal kunne forsvares moralsk. Andre kristne tenkere har videreutviklet disse ideene, og de kriteriene som må være tilstede før man kan forsvare en krig. I sin bok Ondskapens filosofi sier Lars Fr. H. Svendsen: ”Moderne ”humanitær ”krig er i realiteten en tilbakevending til den kristne lære om rettferdig krig. Dette er en lang tradisjon fra Augustin til Michael Walzer…For Augustin er krig noe som utkjempes for å oppnå fred. Rettferdig krig handler om negativ rettferdighet, dvs. at den setter seg fore å begrense et onde snarere enn å oppnå et gode… Denne tradisjonen anerkjenner at krig er et onde som bør forhindres, og det stilles strenge krav til krigen for at en skal kunne betraktes som rettferdig.” Videre lister Lars Fr. H. Svendsen opp de kriteriene som denne tradisjonen stiller for å kunne gå til krig:
”1.1 Rettferdig grunn: En stat kan innlede en krig bare hvis den har en rettferdig grunn, for eksempel selvforsvar, beskyttelse a uskyldige og straff av overtredelser.
1.2 Riktig intensjon: Ikke bare må staten ha en rettferdig grunn, den må også gå til krig av denne grunnen, dvs. at motivasjonene er avgjørende.
1.3 Krigen må erklæres offentlig av de rette autoriteter i staten.
1.4 Krig må være siste utvei etter at alle (plausible) fredelige alternativer er uttømt.
1.5 Det må være sannsynlig at krigen fører til at det rettferdige målet oppnåes.
1.6 Krigen må ikke føre til større lidelser og tap en dem den forsøker å forhindre”
At kristne ikke har fulgt disse kriteriende er en helt annen sak. Når det gjelder korstogene ( og for å komme Strømmen i forkjøp; nei jeg vil ikke bli tatt til inntenkt for det som skjedde under korstogene) var de en respons på flere hundre år med muslimske erobringer.Thomas Madden sier i sin bok "The new concise history of the crusades"; "Like the reconquista, the crusades began as a result of a Muslim conquets of Christian territories"
Strømmen sier videre:
"...den kristne forståinga av skriftene har forandra seg. Men muslimar kan ikkje tillata seg slikt. CC passar vel på å fortelja muslimar kva religionen deira eigentleg seier - nemleg at den skal spreiast med vald."
Her er nok et eksempel på at Strømmen vrir og vrenger på det jeg sier. Det jeg sa var:
"Muhammed så på seg selv som bærer av en universell sannhet som gjaldt alle mennesker og med et mandat fra Allah om spre islam med vold om nødvendig"
Og Strømmens påstand om at jeg mener at muslimer ikke kan tillate seg å forandre sin forståelse av sine skrifter står i direkte motsetning til selve hovedpunktet i mitt innlegg som han opprinnelig kritiserer. Der sier jeg og det er mitt hovedpoeng:
"Å bare peke på vestlig utenrikspolitikk etc. for å forstå den økende konflikten er en avsporing som ikke vil føre frem. Vi må også være villig til å peke på de uakseptable sidene ved islam, og kreve en selverkjennelse og selvransakelse fra muslimsk hold."
Ingen andre kan forandre muslimenes syn på sine skrifter en de selv, og skal det skje må muslimene selv komme til en erkjennelse vedrørende dette. Men jeg mener at det ikke bidrar til dette å putte muslimene i en offerrolle, hvor alt som er galt entet skyldes USA, Israel osv.
Medisinsk sett er det å ha en fobi å ha en irrasjonel frykt for noe eller noen.
Jeg vedgår å være kritisk til islam, og bekymret over utviklingen i deler av den muslimske verden, men tatt verdenssituasjonen i betraktning kan jeg ikke gå med på at en slik bekymring er irrasjonell.
Problemet med den slags karakteristikker som Strømmen deler ut, er at det ikke er egnet til annet enn å føre folk rett i skyttergravene. Hadde jeg gjort som Strømmen kunne vi ha endt opp i hver vår skyttergrav og ropt islamofob og islamofil til hverandre. En debatt basert på argumenter i stedet for karakteristikker er mye mer fruktbart, fordi det gir grunnlag for refleksjon over eget ståsted , argumenter og hvordan man utrykker seg, og ikke minst fordi det tvinger enn til å fordype seg i stoffet.
Men i sin artikkel drar Strømmen debatten, ytterligere ned på et lavmål. Jeg begynner å bli temmelig lei av å stadig måtte tilbakevise ting Strømmen tillegger meg som jeg ikke mener.
Strømmen gir her sin definisjon av islamofobi:"Islamofobi er ikkje vesensforskjellig frå jødehat...
CC sin islamofobi er ikkje å samanlikna med jødehatet i Tyskland i førtiåra. CC er ikkje riv ruskande gal. Han minner meg meir om dei forstandige, tolerante og liberale jødehatarane som likevel hata jøder på attenhundretalet. Han er forsiktig med språket. Likevel sår han frø."
Det er godt å høre at Strømmen ikke mener at jeg er riv ruskende gal, men forøvrig tar han grunnleggende feil; jeg hater ikke muslimer. Jeg synes det er interessant at han legger merke til at jeg er forsiktig med språket. Det er nemlig en svært bevisst handling fra min side, men ikke for å så frø av hat som Strømmen tror, tvert imot. Grunnen til at jeg prøver å være svært forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg, er fordi jeg IKKE ønsker at min islamkritikk skal føre til hat mot muslimer. Det ville bryte med alt jeg tror på og står for å prøve å skape hat mot muslimer. Men jeg tar til etterretning at Strømmen har oppfattet det slik, og det er mulig jeg kan ha uttalt meg slurvete i det innlegget han kritiserer, men hvis han leser mine innlegg nøyere vil han se at jeg i min islamkritikk ganske konsekvent refererer til "radikal islam", "radikale elementer i islam" eller "uakseptable sider ved islam" og jeg taler aldri nedsettende om muslimer.
Strømmen siterer Stephen Schwartz som et sannhetsvitne på at jeg er islamofob:
"Islamofobi består i: å gå til åtak på heile islam som religion som eit problem for verda, fordøming av all islam og av all islamsk historie som ekstremistisk, å nekta for eksistensen av ein moderat muslimsk majoritet i den moderne verda"
Men han overser hovedpoenget mitt i det innlegget som er utgangspunktet for at han kaller meg islamofob :
"Å bare peke på vestlig utenrikspolitikk etc. for å forstå den økende konflikten er en avsporing som ikke vil føre frem. Vi må også være villig til å peke på de uakseptable sidene ved islam, og kreve en selverkjennelse og selvransakelse fra muslimsk hold. "
Min distinsjon her ved å refere til "uakseptable sider av islam" impliserer selvfølgelig at det finnes akseptable sider ved islam. På flere områder vil jeg som kristen sannsynligvis ha mer til felles med en muslim en enn sekulær nordmann.
Som sagt hvis Strømmen hadde tatt seg tid til å lese mine øvrige innlegg ville han ha sett at jeg ganske konsekvent ved min kritikk referer til "radikal islam"," radikale elementer i islam", og som her "uakseptable sider ved islam" Og jeg gjør den distinsjonen nettopp for at min kritikk ikke skal ramme alle muslimer.
På grunnlag av Strømmes egen definisjon av islamofobi tilbakeviser jeg hans beskyldninger om at jeg er islamofob, og jeg håper det er tak nok i ham til å innrømme å ha tatt feil. Jeg hater ikke muslimer. Som Strømmen selv har observert prøver jeg å være bevisst på hvordan jeg skrivet og jeg er det nettopp for å unngå å skape hat med det jeg skriver. Mye av Strømmens kritikk er basert på at han tar deler av det jeg sier som passer med hans fantasier om meg som islamofob, mens han overser det jeg sier som ikke passer inn, og han har etterhvert gått løs på et betydelig antall stråmenn i denne debatten.
Når det gjelder Strømmens kritikk av de kildene jeg bruke så har det etterhvert tegnet seg et mønster, noe som også tildels gjør seg gjeldene her. Istedet for å forholde seg til det jeg siterer eller henviser til, har han for vane å lete opp noe annet som vedkommende har sagt for så å tillegge meg dette eller bruke det som argument mot meg eller de kildene jeg bruker. Her er det også noen stråmenn som får gjennomgå.
Strømmen påstår jeg driver med kreativ historielesning når jeg sier at islam finner rettferdigjørelse av jihad og vold, mens kristen vold skjedde på "tross av kristen lære" som han sier. Men her vrir og vender han på hva jeg faktisk har sagt, og her er det jeg sa:
"er ingen tvil om at både kristne og muslimer har begått overgrep i historien, men det finnes en viktig forskjell.Det ligger i budskapet. I NT finnes ingen rettferdiggjørelse av religiøst begrunnet maktbruk, i motsetning til i islamsk skrifter."
Jeg oppfordrer Strømmen til å finne de versene i NT som oppfordrer til maktbruk. Problemet er at de finnes ikke, i motsetning til i Koranen.
Derimot stemmer det at Augustin begynte utviklingen av begrepet rettferdig krig og som siden ble utviklet videre av andre kristne tenkere. Augustin skrev i De civitate dei om kriteriene for at en krig skal kunne kalles rettferdig, og sier blant annet at ”Hvis en krig ikke er rettferdig vil det vise menneske ikke starte den, og dermed kunne unngå krig. Det er nemlig urett fra motpartens side som tvinger ham til å føre en rettferdig krig” Her setter Augustin kriterier for at en krig skal kunne forsvares moralsk. Andre kristne tenkere har videreutviklet disse ideene, og de kriteriene som må være tilstede før man kan forsvare en krig. I sin bok Ondskapens filosofi sier Lars Fr. H. Svendsen: ”Moderne ”humanitær ”krig er i realiteten en tilbakevending til den kristne lære om rettferdig krig. Dette er en lang tradisjon fra Augustin til Michael Walzer…For Augustin er krig noe som utkjempes for å oppnå fred. Rettferdig krig handler om negativ rettferdighet, dvs. at den setter seg fore å begrense et onde snarere enn å oppnå et gode… Denne tradisjonen anerkjenner at krig er et onde som bør forhindres, og det stilles strenge krav til krigen for at en skal kunne betraktes som rettferdig.” Videre lister Lars Fr. H. Svendsen opp de kriteriene som denne tradisjonen stiller for å kunne gå til krig:
”1.1 Rettferdig grunn: En stat kan innlede en krig bare hvis den har en rettferdig grunn, for eksempel selvforsvar, beskyttelse a uskyldige og straff av overtredelser.
1.2 Riktig intensjon: Ikke bare må staten ha en rettferdig grunn, den må også gå til krig av denne grunnen, dvs. at motivasjonene er avgjørende.
1.3 Krigen må erklæres offentlig av de rette autoriteter i staten.
1.4 Krig må være siste utvei etter at alle (plausible) fredelige alternativer er uttømt.
1.5 Det må være sannsynlig at krigen fører til at det rettferdige målet oppnåes.
1.6 Krigen må ikke føre til større lidelser og tap en dem den forsøker å forhindre”
At kristne ikke har fulgt disse kriteriende er en helt annen sak. Når det gjelder korstogene ( og for å komme Strømmen i forkjøp; nei jeg vil ikke bli tatt til inntenkt for det som skjedde under korstogene) var de en respons på flere hundre år med muslimske erobringer.Thomas Madden sier i sin bok "The new concise history of the crusades"; "Like the reconquista, the crusades began as a result of a Muslim conquets of Christian territories"
Strømmen sier videre:
"...den kristne forståinga av skriftene har forandra seg. Men muslimar kan ikkje tillata seg slikt. CC passar vel på å fortelja muslimar kva religionen deira eigentleg seier - nemleg at den skal spreiast med vald."
Her er nok et eksempel på at Strømmen vrir og vrenger på det jeg sier. Det jeg sa var:
"Muhammed så på seg selv som bærer av en universell sannhet som gjaldt alle mennesker og med et mandat fra Allah om spre islam med vold om nødvendig"
Og Strømmens påstand om at jeg mener at muslimer ikke kan tillate seg å forandre sin forståelse av sine skrifter står i direkte motsetning til selve hovedpunktet i mitt innlegg som han opprinnelig kritiserer. Der sier jeg og det er mitt hovedpoeng:
"Å bare peke på vestlig utenrikspolitikk etc. for å forstå den økende konflikten er en avsporing som ikke vil føre frem. Vi må også være villig til å peke på de uakseptable sidene ved islam, og kreve en selverkjennelse og selvransakelse fra muslimsk hold."
Ingen andre kan forandre muslimenes syn på sine skrifter en de selv, og skal det skje må muslimene selv komme til en erkjennelse vedrørende dette. Men jeg mener at det ikke bidrar til dette å putte muslimene i en offerrolle, hvor alt som er galt entet skyldes USA, Israel osv.
1 Comments:
Kjære CC:
Jeg anklager deg faktisk ikke for med vitende og vilje så frø til hat. Jeg anklager deg for å gjøre det i form av historiesyn, og i form av hvordan du referer til islam i kontrast med kristendommen.
Jeg er imidlertid glad for at du ser parallelene mellom kristendom og islam i kontrast til det sekulære samfunnet.
Når jeg bruker ordet islamofobi, irrasjonell frykt for islam, er det også fordi jeg mener det finnes rasjonell frykt for islam, noe jeg er inne på i kommentarfeltet på oyvindstrommen.be.
Jeg mener derimot at ditt historiesyn og din kildebruk ikke er det minste rasjonell. Den er islamofob. Jeg er klar over at du ofte refererer til "radikal islam", noe av det jeg viser til ved å si at du fører et forsiktig språk.
At det er en forskjell på hvordan det Nye Testamentet og Koranen behandler krig er åpenbart. I Koranen er temaet gitt betraktelig plass, og det er - rent religionshistorisk - ikke så forunderlig siden muslimene allerede tidlig befant seg i en krigssituasjon.
Men når det gjelder kristendom og krig er det selvsagt ikke bare relevant hva som står i NT, men også hva som står i det Gamle Testamentet. GT har blitt brukt i kristne teologiske funderinger og kan ikke taes "out of the equation". At moderne kristne (stort sett og heldigvis) ikke legger vekt på krigerske vers i GT, endrer vel strengt tatt ikke på dette?
I tillegg til det vesentlige teologiske grunnlaget i GT blir også tekster i NT sitert i forbindelse med ideene om rettferdig krig, blant annet 1. Pet, 2, 14 der det heter at landshøvdingene skal straffe de onde.
Mer pasifistisk innstilte kristne vil naturligvis lese dette som noe helt annet enn en aksept av krig, og vil overse GT - slik du gjør. Sammenligningen med muslimer som ikke finner en aksept for angrepskrig i Koranen, selv om du kanskje mener å gjøre det, er åpenbar. Du snakker om forskjellen i budskapet, og du har helt rett: Det er en forskjell i budskapet du finner i din kristendom og budskapet la oss si Osama finner i sin islam. Men hans islam er ikke den eneste, og det er heller ikke din kristendom.
Augustins syn er faktisk meget tilsvarende det kanskje vanligste synet på jihad i form av krig blant muslimer. Rettferdig krig kan føres mot angripere og mot de som begår urett. Dette er et helt og holdent klassisk syn... innenfor islam. Og det verste er at selv mange av dagens islamske radikalere forfekter sine hellige kriger ut fra nettopp et slikt syn. I hvilken grad alle såkalte hellige kriger har blitt utkjempet på dette grunnlaget er selvsagt en helt annen diskusjon, både når det gjelder kristendom og når det gjelder islam. Det tidlige islamske imperiet var da heller ikke bare islamsk, det var også imperialistisk.
Post a Comment
<< Home