Kultur og kristendom
EU prøver å forene Europa ved hjelp av politiske og økonomiske virkemidler. Samtidig foregår det en rasering av det som har gitt Europa en felles virkelighetsforståelse de siste 1500 årene. George Weiler peker i boken "The cube and the cathedral" på at da forslag til EUs grunnlov ble lagt frem(som riktignok ble nedstemt) inneholdt den 70 000 ord, og ikke en referanse til det som har vært Europas felles religiøse og kulturelle arv-kristendommen. I Europa i dag ,fremmes istedet ideer som kulturrelativisme og verdinøytralitet.
I den forbindelse vil jeg gjengi et utdrag fra boken "Notes towards the definition of culture" , skrevet av T. S. Eliot, utgitt første gang 1948, og som er mer aktuellt enn noen gang:
"The dominant force in creating a common culture between peoples each of which has its distinct culture, is religion...I am not so much concerned with the communion of Christian belivers today; I am talking about the common tradition of Christianity which has made Europe what it is, and about the common cultural elements which this common Christianity has brought with it...It is in Christianity that our arts have developed; it is in Christianity that the laws of Europe have -until recently- been rooted. It is against a background of Christianity that all our thought has significance. An individual European may not believe that the Christian faith is true, and yet what he says, and makes, and does, will all spring out of his heritage of Christian culture and depend upon that culture for its meaning. Only a christian culture could have produced a Voltaire or a Nietzsche. I do not belive that the culture of Europe could survive the complete disapperance of the Christian faith. And I am convinced of that, not merely because I am a Christian myself, but as a student of social biology. If Christianity goes, the whole of our culture goes. Then you must start painfully again, and you cannot put on a new culture ready made. You must wait for the grass to grow, to feed the sheep to give the wool out of which your new coat will be made. Yoy must pass through many centuries of barbaraism. We should not live to see the new culture, nor would our great-great-great-grandchildren: and if we did, not one of us would be happy in it.
To our Christian heritage we owe many things beside religious faith. Through it we trace the evolution of our arts, through it we have our conception of Roman Law which has done so much to shape the Western World, through it we have our conceptions of private and public morality. And through it we have our common standards of literature, in the literature of Greece and Rome. The Western world has its unity in this heritage, in Christianity and ind the ancient civilisations of Greece, Rome and Israel, from which, owing to two thousand years of Christianity, we trace our descent...What I wish to say is, that this unity in the common elements of culture, throughout many centuries, is the true bond between us. No political and economic organisation, however much goodwill it commands, can supply what this culture unity gives. If we dissipate or throw away our common patriomy of culture, then all the organisation and planning of the most ingenious minds will not help us, or bring us closer together."
I den forbindelse vil jeg gjengi et utdrag fra boken "Notes towards the definition of culture" , skrevet av T. S. Eliot, utgitt første gang 1948, og som er mer aktuellt enn noen gang:
"The dominant force in creating a common culture between peoples each of which has its distinct culture, is religion...I am not so much concerned with the communion of Christian belivers today; I am talking about the common tradition of Christianity which has made Europe what it is, and about the common cultural elements which this common Christianity has brought with it...It is in Christianity that our arts have developed; it is in Christianity that the laws of Europe have -until recently- been rooted. It is against a background of Christianity that all our thought has significance. An individual European may not believe that the Christian faith is true, and yet what he says, and makes, and does, will all spring out of his heritage of Christian culture and depend upon that culture for its meaning. Only a christian culture could have produced a Voltaire or a Nietzsche. I do not belive that the culture of Europe could survive the complete disapperance of the Christian faith. And I am convinced of that, not merely because I am a Christian myself, but as a student of social biology. If Christianity goes, the whole of our culture goes. Then you must start painfully again, and you cannot put on a new culture ready made. You must wait for the grass to grow, to feed the sheep to give the wool out of which your new coat will be made. Yoy must pass through many centuries of barbaraism. We should not live to see the new culture, nor would our great-great-great-grandchildren: and if we did, not one of us would be happy in it.
To our Christian heritage we owe many things beside religious faith. Through it we trace the evolution of our arts, through it we have our conception of Roman Law which has done so much to shape the Western World, through it we have our conceptions of private and public morality. And through it we have our common standards of literature, in the literature of Greece and Rome. The Western world has its unity in this heritage, in Christianity and ind the ancient civilisations of Greece, Rome and Israel, from which, owing to two thousand years of Christianity, we trace our descent...What I wish to say is, that this unity in the common elements of culture, throughout many centuries, is the true bond between us. No political and economic organisation, however much goodwill it commands, can supply what this culture unity gives. If we dissipate or throw away our common patriomy of culture, then all the organisation and planning of the most ingenious minds will not help us, or bring us closer together."
5 Comments:
Jeg blir ut ifra et statsvitenskapelig perspektiv både overrasket og provosert av Eliots sitat. Spesielt denne delen:
"If Christianity goes, the whole of our culture goes. Then you must start painfully again, and you cannot put on a new culture ready made. You must wait for the grass to grow, to feed the sheep to give the wool out of which your new coat will be made. Yoy must pass through many centuries of barbaraism. We should not live to see the new culture, nor would our great-great-great-grandchildren: and if we did, not one of us would be happy in it."
Troen på at europeisk kultur vil bryte sammen hvis ikke kristendom vektlegges anser jeg som skremselsargumentasjon brukt av relativt desperate aktører.
Dessuten er det oppsiktsvekkende at et alternativ til såkalt "kristen kultur" beskrives som "barbarisk". Det sier endel om hvilket toleransenivå Eliot har for andre kulturer. Man kan kanskje bortforklare dette med at teksten er gammel og ikke er skrevet i et flerkulturelt, moderne samfunn - men det er uansett oppsiktsvekkende at noen i 2006 vil gå god for et slikt intolerant syn på andre kulturer.
Når det gjelder det Eliot skriver om å gå fra kristen kultur til alternativet så kan vi jo ta det norske samfunnet som eksempel.
Vi har noen solide retningslinjer som vårt samfunn hviler på, f.eks grunnloven. På den hviler ideen om rettsstaten - og den igjen hviler på mange, mange års rettspraksis på flere nivåer som har ledet fram til den rettsforståelsen som samfunnet vårt anno 2006 styres etter.
Så har vi det politiske systemet, med demokrati på tre ulike nivå - nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi har demokratiske valg annenhvert år hvor alle myndiggjorte personer med norsk statsborgerskap over 18 år har rett til å delta. På det nasjonale planet har vi et Storting og en regjering som er det viktigste aktører når det gjelder å legge retningslinjene for hva som gjelder i samfunnet vårt. Videre har vi en omfattende statsforvaltningen som setter de folkevalgtes avgjørelser ut i praksis.
I tillegg har vi det som kalles den fjerde statsmakt - media. Igjennom mange år med journalistikk i flere kanaler har vi i Norge bygd opp en kultur for uavhengig presse. Media anses av mange som samfunnets voktere - deres oppgave er å passe på det makthaverne gjør. Slikt opplyses folket, maktmisbruk hindres, reglene følges og systemet eksistens opprettholdes.
Tror noen at dette vil bli borte hvis ikke lenger kristendommen dominerer samfunnet vårt?
Det vil det ikke. Det norske samfunnet bygger på forutsetninger som gjør at endringer skjer med en treghet og en gjennomsiktighet som sikrer mot kupp eller andre former for raske endringer. Vi, folket, har med andre ord god tid til å påvirke endringer som skjer i samfunnet vårt.
At det nye Europa bygges på ikke-kristne verdier er bare positivt. Det vil være feil å i et stadig mer flerkulturelt og mangfoldig Europa tvinge igjennom et slikt perspektiv. Arven fra kristendommen er synlig i Europa, slik Eliot påpeker, men det betyr ikke at Europa i fremtiden automatisk vil bli voldsomt forandret fra slik vi kjenner det i dag hvis ikke lenger kristendommen lenger er dominerende.
Forandringer skjer kontinuerlig, slik har det alltid vært. Sakte beveger Europa seg vekk fra en dominerende religiøsitet i retning av et mer tolerant storsamfunn hvor det ikke ses ned på å ha en annen tro enn kristendommen. Dette speiler seg i hvordan vi organiserer samfunnene våre på. Og det er en positiv vending.
Hei thor.f.
Her er det egentlig mye å ta fatt i, men jeg vil først og fremst peke på at din kommentar forutsetter en ide om at alle kulturer og verdier i utgangspunktet er like bra. Det er jo en svært tidsriktig mening å ha, men som du ser deler ikke alle den.Jeg mener, og flere med meg, at noen kulturer er bedre enn andre, noen verdier er bedre enn andre.
Du sier:
"Troen på at europeisk kultur vil bryte sammen hvis ikke kristendom vektlegges anser jeg som skremselsargumentasjon brukt av relativt desperate aktører."
Dette er ikke annet enn et forsøk på å stigmatisere meningsmotstandere på uten at det sier noe som helst om den aktuelle saken.
Du sier:
"Dessuten er det oppsiktsvekkende at et alternativ til såkalt "kristen kultur" beskrives som "barbarisk". Det sier endel om hvilket toleransenivå Eliot har for andre kulturer. Man kan kanskje bortforklare dette med at teksten er gammel og ikke er skrevet i et flerkulturelt, moderne samfunn - men det er uansett oppsiktsvekkende at noen i 2006 vil gå god for et slikt intolerant syn på andre kulturer."
Som jeg allerde har nevnt, ikke alle mener at alle kulturer eller verdier er like bra. Det kristne menneskesynet forandret Europa, i dag ser vi hvordan Europa på mange måter er på vei tilbake til et førkristent menneskesyn som absolutt kan kalles barbarisk. Se f. eks. artikkelen om Peter Singers etikk på Morbus Norvegicus:
http://norvegicus.blogspot.com/2006/03/peter-singers-etiske-revolusjon.html
Flere forfattere og skribenter hvorav flere ateister, begynner å peke på viktigheten av å bevare det kristne grunnlaget i vår kultur. Se f. eks. følgende artikkeler:
Wolfgang Bruno:
http://www.faithfreedom.org/oped/WolfgangBruno60421.htm
Ohmyrus:
http://www.faithfreedom.org/oped/Ohmyrus50810.htm
George Weigel:
http://www.frontpagemag.com/Articles/ReadArticle.asp?ID=18314
Du sier:
"Når det gjelder det Eliot skriver om å gå fra kristen kultur til alternativet så kan vi jo ta det norske samfunnet som eksempel."
Finnes flere kristne kulturer som har gått under i historien, kanskje en ide å ta det som eksempler istedet?
Du sier:
"Tror noen at dette vil bli borte hvis ikke lenger kristendommen dominerer samfunnet vårt?
Det vil det ikke. Det norske samfunnet bygger på forutsetninger som gjør at endringer skjer med en treghet og en gjennomsiktighet som sikrer mot kupp eller andre former for raske endringer. Vi, folket, har med andre ord god tid til å påvirke endringer som skjer i samfunnet vårt."
Jeg tror ikke, og kan ikke se at det finnes grunnlag for å hevde at Eliot heller mener, at kulturen nødvendigvis vil forandre seg raskt. Og det er på en måte det som er så farlig. Det blir som å koke en hummer. Du putter den i kalt vann, og før den skjønner hva som skjer, er den kokt. Se forøvrig følgende artikkel på Morbus Norvegicus om skråplansargumentasjon:
http://norvegicus.blogspot.com/2006/06/livet-p-skrplanet.html#c115055653513396837
Du sier:
"At det nye Europa bygges på ikke-kristne verdier er bare positivt. Det vil være feil å i et stadig mer flerkulturelt og mangfoldig Europa tvinge igjennom et slikt perspektiv."
Ingen snakker om å tvinge gjennom noe som helst, men noen av oss ser en fare ved utviklingen i Europa, og bruker vår ytringsfrihet til å påpeke dette. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen på etnisk og religiøs uro i Europa grunnet i ideen om multikulturisme. Et balkanisert Europa vil fort kunne bli en krutttønne.
Jøder i Paris vurderer f. eks. om hvorvidt de bør starte sin egen milits fordi politiet ikke beskytter dem mot voldelige muslimske gjenger. Se følgende artikkel på "The Brussel Journal":
http://www.brusselsjournal.com/node/1094
Anbefaler også Fjordmans artikkel:
http://fjordman.blogspot.com/2005/12/den-flerkulturelle-verdenskrigen.html
Takk for svaret. Ditt svar sementerer min oppfattelse om at vi er dypt uenige.
Jeg valgte å ta det norske samfunnet som eksempel fordi det er dette samfunnet jeg har best kjennskap til. At du vil fokusere på eksempler som passer til dine synspunkter skjønner jeg godt. Å være etterpåklok kan virke overbevisende på endel mennesker. Jeg synes det vil være naturlig at vi diskuterer vårt eget samfunn først og fremst.
Du kan kalle mine karakterisering av ditt bidrag som skremselspropaganda å stigmatisere andre, men pass på - det er jo nettopp det din kilde Eliot gjør i det utdraget du valgte ut. Han tegnet et bilde av hvordan alternativet til et samfunn styrt av "kristen kultur" ville føre til barbariske tilstander hvor kultur må bygges på nytt. Da snakker vi stigmatisering.
Når det gjelder det du skriver om langsom forandring så tolker jeg det dithen at du faktisk tror at et samfunn kan unngå forandring. Det tror jeg ikke noe på. Forandring vil skje uansett, langsomt eller raskt - som oftest langsomt. Nye ideer vil stadig dukke opp, disse vil få grobunn og påvirke samfunnsutvikling samme hvor mye noen prøver å motarbeide slikt. Kristendommen eksisterer midt oppe i en slik tilstand av stadig forandring. Å tolke Bibelen i 2006 vs f.eks 1986 er to forskjellige ting, fordi tolkningene skjer i forskjellige kulturelle kontekster. Tolkningene i forskjellige kontekster vil igjen påvirke hvordan kildene får påvirkning på samfunnet.
Jeg nevnte det å tvinge igjennom et kristent perspektiv fordi jeg tolker ditt syn som autoritært - du vet best at din religion har de rette svarene og de beste verdiene, derfor er det ikke noen vits i å gi alternativer i form av et verdinøytralt Europa en sjanse. Å bruke kristendommen som plattform for å skrive EUs grunnlov, som jeg tolker at du foretrekker, ser jeg som å tvinge igjennom et religiøst perspektiv i et mangfoldig storsamfunn.
Isteden står jeg inne for et syn der alle religioner skal kunne eksistere på like vilkår, og ikke måtte forholde seg til et samfunn som i hovedsak støtter seg til en religion. Det blir eksistens under ulike forutsetninger, og det vil føre til diskriminering uansett hvor sterk en uttalt vilje til likebehandling er tilstede. Tankene går tilbake til Marx' ide om historisk materialisme, hvor basis styrer overbygning.
Du avslutter med å snakke om "et balkanisert Europa". Forventer du at jeg som kulturrelativist ikke skal peke på skremselspropaganda-elementet når du bruker slike begreper? Jeg vil ikke frata deg retten til å ytre deg, slik du hinter om ved å vise til din rett til å komme med ytring, men jeg vil kommentere hvordan jeg anser ditt standpunkt i saken som basert på redsel og uvilje til å se på alternative måter å organisere våre europeiske samfunn på.
Jeg tror religioner kan eksistere fredelig side ved side under like forutsetninger. Det gjelder å legge forholdene til rette for at det skal få skje. Første steg er å innta et verdinøytralt perspektiv.
This comment has been removed by a blog administrator.
thor. f.
Vi er nokgrunnleggende uenig, men jeg har nok ikke klart å tydeligjøre godt nok hva jeg mener, da en del av dine tolkninger ikke samsvarer med hva jeg mener. Skal prøve å tydeliggjøre.
Grunnen til at jeg ville pekte på andre samfunn som hadde mistet sin kristne kultur fremfor det norske ligge i følgende kjente ord: Den som ikke lærer av historien er dømt til å gjenta den. De forsøk som har vært gjort på å erstatte en kristen kultur med en sekulær har kun ført til en ting, barbariske diktatur. Hvis vi skal ta utgangspunkt i eget samfunn blir det naturlig å peke på hvordan et barbarisk samfunn ble til et sivilisert samfunn i og med a kristendommen fikk innflytelse i landet.
Jeg tror selvfølgelig ikke at samfunn ikke vil forandre seg, og ihvertfall ikke et samfunn basert på en kristen kultur. De siste 1600 årene er det den kristne kulturen som har vært spydspissen i de samfunnsmessige forandringer som har skjedd på kloden. Andre kulturer har i stor grad stått stille, eller forandret seg etter kontakt med den kristne kulturen.
Og nettopp dette viser hvor dynamisk den kristne kulture er. Den kan forandre seg, samtidig som den i stor grad holder på sitt verdigrunnlag og sin virkelighetsoppfatning.
Når jeg nevnte forandring som farlig, mener jeg først og fremst verdigrunnlaget. Jeg vet ikke om du har kikket på linkene fra Morbus Norvegicus om Peter Singers etikk og om skråplanargumentasjon, men de gir i stor grad utrykk for hva jeg mener.
Du tolker meg som autoritær, fordi som du sier "du vet at din religion har de rette svarene og de beste verdiene."
Ja jeg har opplevd Gud i mitt liv, og har en dyp overbevisning om at kristendommen er sann, men jeg vil sterkt poengtere at jeg mener det kan argumenteres for en kristen kultur på et empirisk grunnlag. Hvilket det f. eks gjøres glimrende i to artikkler skrevet av Wolgang Bruno og Ohmyrus som jeg henviste til i forrige kommentar.
Europa er historisk sett bygget på en kristen kultur, jeg mener derfor at det er historieløst av EU å ikke ha referanser til egen historie. Det betyr ikke ,at mennesker med en annen religiøs oppfatning eller livsyn ikke skal kunne ha denne.
Jeg ønsker selvfølgelig ikke et teokratisk Europa. Sekularisering har vært nødvendig, fordi kirken har hatt en maktposisjon den aldri var ment å ha, men sekulariseringen, har etter hvert tatt form av en sekularisme som en egen ideologi.Det er jeg skeptisk til.
Du står for et syn der alle religioner skal eksistere på likt grunnlag. Dette er som jeg har nevnt å ikke ta hensyn til egen historie, og slike meninger viser den forsyvning som har skjedd i vårt samfunn. Før var det snakk om at innvandrere skulle integreres i den norske samfunn, nå skal man med utgangspunkt i en sekulær ideologi skape en helt ny type samfunn hvor forskjellige kulturer skal eksistere parallet. Dette er et eksperiment som har historien mot seg, og kun tiden vil vise hva det vil føre til. Jeg er ikke optimistisk med hensyn til dette.
Jeg vil protestere mot at mitt standpunkt er basert på en eller annen form for irrasjonell redsel. Historien, og på de tendeser vi allerede ser i Europa idag er nok til å gjøre en betenkt til dette eksperimentet.
Post a Comment
<< Home