Kan demokratiet overleve tapet av de kristne verdiene?
T. S: Eliot sa i "A idea of a christian cociety": ''As political philosophy derives its sanction from ethics, and ethics from the truth of religion, it is only by returning to the eternal source of truth that we can hope for any social organization which will not, to its ultimate destruction, ignore some essential aspect of reality. The term 'democracy,' as I have said again and again, does not contain enough positive content to stand alone against the forces you dislike – it can easily be transformed by them. "
Sterke krefter ønsker å utslette minne om den betydning kristendommen har hatt i Europeisk historie. Derfor er det viktigere enn noen gang å forstå hvor viktig kristendommen og kristne verdier er for at Europa har blitt som det har blitt. Ikke bare viktig er det å forstå den betydningen kristendommen har hatt, men like viktig er det at vi forstår hvilke konsekvenser det vil ha at kristne verdier i mindre og mindre grad preger vår kultur.
Kristendommen har hatt en enorm betydning for utviklingen av det Europa vi kjenner. Ved å fjerne de kristne verdier fra vårt samfunn, vil den nye situasjon oppstå at helt andre verdier vil komme inn i stedet, og vi åpner opp et helt annet type samfunn en det vi kjenner i dag. Det er ikke sikkert at det vil være et samfunn til det bedre. Vi bør for eksempel stile oss følgende spørsmål: Er demokratiet avhengig av at kulturen er preget av kristne verdier for å overleve? Hvordan vil et såkalt verdinøytralt, sekulært, pluralistisk samfunn være? Vill det ha nok eksistensielt og kulturelt ”lim” til å holde samfunnet sammen? Hva slags samfunn er vi på vei inn i og hva slags verdier vil vår kultur være tuftet på hvis vi putter den kristne arven på museum. Hvordan vil den nye kulturen påvirke vårt demokrati?
Et scenario er at vi går mot et mer autoritært styre som i økende grad må basere seg på bruk av makt og kontroll. Vi ser allerede spirene til dette. For tyve år siden følte ikke politiet behov for automatvåpen i politibilene slik de nå ønsker å ha. Opprøret i Frankrike for en tid tilbake er et annet eksempel. Når samfunnet ikke lenger er preget av en felles etisk og kulturell forståelse som ligger under og styrer hovedstrømmen i kulturen, vil vi få mange mindre kulturer, eller det vi kan kalle en tribalistisk kultur, med hver sin verdi forståelse, med de medfølgende konflikter dette uunngåelig vil føre til. Dette vil igjen føre til et mer diktatorisk preget samfunn for myndighetene må i økende grad bruke makt for å holde de forskjellige grupperinger i sjakk. Et annet scenario vil være at en sterk alternativ kulturell forståelse på sikt vil dominere samfunnet. Islam er et slikt eksempel som i høyeste grad vil være et reelt alternativ. Hva det vil gjøre med demokratiet kan vi jo tenke oss.
Det som er viktig å forstå er at når de kristne verdiene forsvinner, vil helt andre verdier ta deres plass, vi kan ikke leve i et vakum. For å sitere historikeren Christopher Dawson :”The great civilizations of the world do not produce the great religions as a kind of cultural by-product; in a very real sense the great religions are the foundations on which the great civilizations rest. A society which has lost its religion becomes sooner or later a society which has lost its culture” (Progress and religion s.180).
Sterke krefter ønsker å utslette minne om den betydning kristendommen har hatt i Europeisk historie. Derfor er det viktigere enn noen gang å forstå hvor viktig kristendommen og kristne verdier er for at Europa har blitt som det har blitt. Ikke bare viktig er det å forstå den betydningen kristendommen har hatt, men like viktig er det at vi forstår hvilke konsekvenser det vil ha at kristne verdier i mindre og mindre grad preger vår kultur.
Kristendommen har hatt en enorm betydning for utviklingen av det Europa vi kjenner. Ved å fjerne de kristne verdier fra vårt samfunn, vil den nye situasjon oppstå at helt andre verdier vil komme inn i stedet, og vi åpner opp et helt annet type samfunn en det vi kjenner i dag. Det er ikke sikkert at det vil være et samfunn til det bedre. Vi bør for eksempel stile oss følgende spørsmål: Er demokratiet avhengig av at kulturen er preget av kristne verdier for å overleve? Hvordan vil et såkalt verdinøytralt, sekulært, pluralistisk samfunn være? Vill det ha nok eksistensielt og kulturelt ”lim” til å holde samfunnet sammen? Hva slags samfunn er vi på vei inn i og hva slags verdier vil vår kultur være tuftet på hvis vi putter den kristne arven på museum. Hvordan vil den nye kulturen påvirke vårt demokrati?
Et scenario er at vi går mot et mer autoritært styre som i økende grad må basere seg på bruk av makt og kontroll. Vi ser allerede spirene til dette. For tyve år siden følte ikke politiet behov for automatvåpen i politibilene slik de nå ønsker å ha. Opprøret i Frankrike for en tid tilbake er et annet eksempel. Når samfunnet ikke lenger er preget av en felles etisk og kulturell forståelse som ligger under og styrer hovedstrømmen i kulturen, vil vi få mange mindre kulturer, eller det vi kan kalle en tribalistisk kultur, med hver sin verdi forståelse, med de medfølgende konflikter dette uunngåelig vil føre til. Dette vil igjen føre til et mer diktatorisk preget samfunn for myndighetene må i økende grad bruke makt for å holde de forskjellige grupperinger i sjakk. Et annet scenario vil være at en sterk alternativ kulturell forståelse på sikt vil dominere samfunnet. Islam er et slikt eksempel som i høyeste grad vil være et reelt alternativ. Hva det vil gjøre med demokratiet kan vi jo tenke oss.
Det som er viktig å forstå er at når de kristne verdiene forsvinner, vil helt andre verdier ta deres plass, vi kan ikke leve i et vakum. For å sitere historikeren Christopher Dawson :”The great civilizations of the world do not produce the great religions as a kind of cultural by-product; in a very real sense the great religions are the foundations on which the great civilizations rest. A society which has lost its religion becomes sooner or later a society which has lost its culture” (Progress and religion s.180).
5 Comments:
Dette er en interessant diskusjon.
Ens perspektiv styres trolig av ens syn på hva som menes med "kristne verdier". Nestekjærlighet? Ydmykhet overfor andre i forhold til bevissthet om egen synd? Fokus på ikke-kristne som først og fremst målgrupper for omvendelse?
"Kristne verdier" kan altså forstås som både noe positivt og som noe negativt. Alt i fra en relativistisk generell godhet (jmf "vi er alle syndere innfor Gud"), til et autoritært ovenfra og ned-perspektiv på de som ikke deler ens standpunkt (jmf "ikke-kristne er syndere, de bør hjelpes igjennom å lære om Guds budskap") er trolig mulige tolkninger av dette begrepet, og helt sikkert flere til.
Jeg oppfordrer deg derfor til å redegjøre for hva du legger i begrepet "kristne verdier", slik at en videre debatt kan føres på klarere premisser.
thor f.
Når jeg snakker om kristne verdier i forhold til demokratiet legger jeg til grunn flere ting, som Bibelen forfekter. Den frie vilje, at alle mennesker er like mye verd, nestekjærlighetsbudet/de ti bud, at mennesket er skapt i Guds bilde, retten til privat eiendom. Mye av dette er viktig i forhold til hva vi kan kalle et demokratisk sinnelag. Og at en majoritet av befolkningen holder slike verdier som grunnleggende ser jeg som svært viktig for demokratiet.
Jeg tror ikke det er tilfeldig at de best fungerende demokratier finnes i det som tradisjonelt har vært kristne land. De verdiene som ligger i bunn hos en større del av befolkningen, er avgjørende for hvor godt et demokrati vil fungere.
Det som var mitt poeng i innlegget var at jeg tror det er avgjørende at en majoritet av befolkningen ser disse verdiene som grunnleggende i sitt liv, det være seg om de er kristne eller ikke.
Arild Holta
Jeg er ikke enig med deg at USA er et eksempel som motsier hva jeg hevder, tvert imot. Det er vel få land i verden hvor mange av de kristne verdiene står sterkere i enn USA.
Takk for svar. Det var en god del elementer du inkluderte i "kristne verdier", men uansett nyttig å få luftet det.
Slik jeg ser det eksisterer det et vestlig alternativ til kristendommen i humanismen. Hva som legges i dette kan vi diskutere i det vide og breie, men slik jeg forstår humanisme kan det tolkes som en ikke-kristen versjon av Bibelens nestekjærlighetsbegrep (det er også dette begrepet som tiltaler meg mest av alle ting kristendommen har brakt med seg). Gjensidig respekt for hverandre og grunnleggende tro på at alle mennesker har ukrenkelig verdi igjennom sin eksistens tolker jeg som essensen i humanismen.
Du har trolig rett når du knytter kristendommen til demokratier, historisk sett. Men å derifra slutte at din oppfatelse av hva kristne verdier innebærer bør fremheves det stadig mer flerkulturelle Vesten i fremtiden for å sikre demokrati tror jeg er en feilslutning og som ønsketenkning å regne av tilhengere av kristendommen.
Jeg tror at å tviholde på kristendommen som dominerende tankegods i f.eks europeiske land, pga en frykt for at demorakti skal bukke under, vil kunne være begynnelsen på en retur til en tilstand som Europa var i før opplysningstiden, et religiøst fundert monopol på virkelighetsforståelse. Kanskje kan dette minne litt om det første scenarioet du tegner opp.
I et stadig mer flerkulturelt samfunn, tror jeg slike ekstremistiske kristne dragninger dessverre kan få grobunn (kanskje kan din egen blogg tolkes som et bidrag i den forstand) - samt at et slikt syn på verden trolig er ekstra eksplosivt nå, jmf det faktum at flere kulturer lever side ved side i f.eks Europa.
Vi må ta inn over oss at våre samfunn stadig blir stadig mer mangfoldige. Dette må speile hvordan vi ser på hverandre. Det som gjelder er å eksistere side om side, ikke utkonkurrere andre trosretninger.
Jeg er optimistisk i forhold til det flerkulturelle Europa, under forutsetningen av at det tas for gitt at samtlige religiøse retninger skal få spillerom, jmf humanistiske ideer.
Pluralismen vil være en ressurs for fremtidens demokratier. Den bevisstheten som oppstår i en slik kontekst tror jeg vil legge forutsetningene til rette for en avkristning av Europa, og isteden innebære en vending i mot humanistiske idealer hvor gjensidig respekt annerkjennes av samtlige. Dessuten tror jeg demokratiet består som samfunnsforutsetning i en slik setting og at balansegangen mellom de ulike kulturelle fraksjonene opprettholdes av humanistiske grunnprinsipp (og slett ikke føre til en fullstendig kulturell hijacking, jmf det andre scenarioet du tegnet opp).
Dette vil bety et nederlag for kristendommen i Vesten, men det vil bety at demokratiene når et nytt nivå basert på gjensidig respekt.
thor f.
Jeg deler ikke din opptimisme med hensyn til det flerkullturelle samfunnet. Vi ser allerde konturene av problemer som etter mitt syn bare vil bli større, særlig med hensyn til islam. Her har den etterkristne kulturen i Europa store problemer med hvordan man skal forholde seg til verdier som ligger langt unna tradisjonelle vestlige/kristne verdier.
Noe av det som skaper problemer etter mitt syn er at Europa har kastet fra seg mange av de tradisjonelle kristne verdiene det er bygd på, for istedet å satse på en ide om verdinøytralitet og kulturrelativisme. Dette gir underlige utslag i forhold til et islam med sterk tro på egne verdier, og som på mange måter står i opposisjon til demokratiske verdier.
Og det er her jeg mener den største faren ligger.På den ene siden angripes det kristne verdigrunnlaget som ligger til grunn for vår kultur, og på den andre siden gjøres knefall for et aggresivt islam.
Det er sikkert greit å være verdinøytral og kulturrelativ i forhold til kulturer som har et demokratisk sinnelag, men hvordan møter man aggressive og totalitære krefter med et verdinøytralt og kulturrelativt grunnlag?
Kan anbefale en svært interessant artikkel som tar for seg noe av de samme problemstillingene som vi snakker om her. Forfatteren selv er ikke en kristen, han omtaler seg selv som "kristen ateist":
http://www.faithfreedom.org/oped/WolfgangBruno60421.htm
Post a Comment
<< Home