Den moderne kunsten og klassiske idealer.

Jeg har gjort meg noen få betraktninger om kunsten i dag og dens forhold til det klassiske maleriet. Det modernistiske maleri, er et maleri som er frigjort fra de konvensjonene som gjaldt det klassiske maleriet. Det modernistiske maleri er resultatet av de tankene og ideene som har versert i kunstverdenen de siste 100 -120 årene. For å se hva slags ideer som har ført oss dit vi er i dag, kan vi se kort på noen retninger innen kunsten de siste hundre årene.
Ekspresjonistene
"Der Blaue Reiten" var en gruppe ekspresjonistiske malere i Tyskland (Kandinskij, Klee, m fl.). De ønsket å frigjøre seg fra kunstens regler som man oppfattet som hemmende. På den måte skulle kreativiteten få blomstre og man skulle utrykke seg fritt, uten hemmende regler. Denne filosofien hentet de fra Nitzce: "Den som ønsker å være skapende ... må først sprenge og ødelegge godtatte verdier"
Futuristene.
Martinelli var talsmann for det han kalte "fremtidens kunst og forkastet all kunst fra fortiden til fordel for en ny kunst som ville hylle teknologi og vitenskaplige fremskritt, psykoanalyse og alt moderne".
Dadaismen.
Ordet som betegner denne bevegelsen "dadaismen" er et ord uten innhold og mening. Dette gir en pekepinn mot hva denne bevegelsen sto for. Dadaismen var en protestbevegelse som gjorde opprør mot det bestående samfunn og som ønsket å kjempe mot det bestående med såkalt "anti-kunst". I følge dadaisten Arp "er dadaismen på samme måte som naturen uten mening" Dadaismen har siden inspirert andre retninger innenfor modernismen.
Kilde: Aschehougs Kunsthistorie.

Fellesnevneren for disse retningene er ønsket om å frigjøre seg fra det bestående, og forkastelsen av klassisk kunst. Problemet i dag er at de ideer som disse og andre retninger forfekter er blitt de nye konvensjonene, og beveger du deg utenfor disse er du ikke "innenfor" hos kunsteliten. Man er villig til å akseptere stort sett det meste, bortsett fra kunst lagd på klassiske idealer. Nitzches ide om at man må først forkaste godtatte verdier for å kunne være kreativ og skapende har preget det siste århundrets maleri. Det paradoksale er den retning kunsten har tatt siden man begynte å følge en slik filosofi.
Det klassiske figurative maleriet har i motsetning til modernismen vært basert på visse regler. Selv om det innenfor det klassiske maleri var mange forskjellige skoler og retninger, var det allikevel et felles ”språk” som lå i bunnen. Det lå regler i bunnen for alt man gjorde. Lineær og atmosfærisk perspektiv, komposisjonsmessige regler osv. var skjul til stede i ethvert maleri. Disse reglene var midler for å skape noe som gav mening, og de var med og satte en målestokk for å avgjøre kvaliteten på et maleri. Det bemerkelsesverdige er at disse reglene, i motsetning til hva modernistene mener, ikke hemmet kreativiteten til de som oppdaget dem, eller de som brukte dem de neste fire hundre årene. Tvert imot førte oppdagelsen av reglene i renessansen til en eksplosjon av kreativitet som europeisk historie ikke har sett maken til.

Konsekvensen av utviklingen innen kunsten de siste hundre årene er at de som idag lager kunst med utgangspunkt i klassiske idealer, er outsiderne, og "opprørene" som ikke blir tatt alvorlig hos kunsteliten. Men idag er det en voksende bevegelse av kunstnere som utrykker seg med utgangspunkt i de klassiske idealene. Fordi disse ofte ikke blir tatt alvorlig hos kunsteliten har man begynt å skape seg sine egne arenaer hvor de klassiske idealene blir holdt i hevd. De som er interessert i å følge med på det som rører seg på noen av disse arenaene kan ta en kikk på disse linkene:

Worldwidekitsch

Artrenewalcenter